Erohusat artihkkala «Bratislava» veršuvnnaid gaskkas

Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
u Robot: Adding kk:Братислава
u r2.7.1) (robot Legger til: ms:Bratislava
Gurgadas 1:
:''For regionen, se [[File:Bratislava Danube.jpg|thumb|Bratislava(region)]]''
{{Infoboks geografi
'''Bratislava''' lea [[Slovákia]] [[oaivegávpot]]. Dan [[viidodat]] lea 367,9 km², [[olmmošlohku]] 455 380 ([[2011]]. j.).
| navn = Bratislava
| bilde = Bratislava Danube.jpg
| våpen = Coat of Arms of Bratislava.svg
| land = Slovakia
| region = [[Bratislava (region)|Bratislava]]
| areal = 367.584
| befolkning = 432801
| befolkningsår = 2010
| tidssone = UTC+1
| url = www.bratislava.sk/
| posisjonskart = Slovakia
| breddegrad = 48.154722
| lengdegrad = 17.145556
}}
'''Bratislava''' (tysk ''Pressburg'', ungarsk ''Pozsony'') er hovedstaden i [[Slovakia]], og med sine 430 000 innbyggere også landets største by. Byen ligger helt vest i landet, rett ved grensen til [[Østerrike]] og [[Ungarn]]. Byen er delt i to av [[Donau]].
 
Bratislava er Slovakias politiske, kulturelle og økonomiske sentrum. Det er sete for den slovakiske presidenten, parlamentet og regjeringen. Byen er også hjemsted for flere universiteter, museer, teatre, gallerier og andre viktige økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige institusjoner. Hovedkvarterene for mange av Slovakias større virksomheter og finansielle institusjoner ligger også i Bratislava.
{{Commons|Bratislava}}{{mininalta}}
 
[[Fil:Bratislava_view.jpg|thumb|left|Bratislava sett fra borgen]]
[[Category:Slovákia gávpogat]]
Byens historie er blitt kraftig påvirket av forskjellige folkeslag, inkludert østerrikere, tsjekkere, tyskere, ungarere, jøder og slovakere. Pressburg/Pozsony var en del av Ungarn fra [[907]] til [[1918]]. Den var [[Kongedømmet Ungarn]]s hovedstad fra [[1536]] til [[1784]], og en del av det habsburgske monarkiet fra [[1526]] til slutten av første verdenskrig. Den var ungarsk kroningsby mellom 1563 og 1830, og sete for den ungarske riksdagen fra 1542 til 1848. I [[1919]] ble byen en del av Tsjekkoslovakia, og dagens navn ble innført. Mellom 1939 og 1945 var den hovedstad i staten Slovakia, som ble opprettet på tysk initiativ i 1938. Deretter ble den igjen tsjekkoslovakisk, før den igjen ble hovedstad i Slovakia i 1993.
[[Category:Eurohpá oaivegávpogat]]
 
Presidentpalasset i Bratislava er blant byens største attraksjoner. Men det mest dominerende bygget er uten tvil Bratislavsky Hrad - [[Bratislava slott]] - som ligger på en høyde med utsikt over hele byen. Bratislava har en malerisk gamleby med mange kulturelle institusjoner. Den er preget av en rekke folkeslag, [[Ungarn|ungarere]], [[Tyskland|tyskere]] ([[østerrike]]re) og slovakere, foruten av sine mange [[Roma (sigøynere)|sigøynere]].
[[vep:Bratislav]]
 
== Navn og etymologi ==
[[Fil:Stairs at Bratislava castle hill.jpg|thumb|left|Borgen i Bratislava]]
De første nedskrevne referansene om byens navn (som ''Brezalauspurc'', en annen variant er ''Preslavaspurc'') kommer fra [[Salzburg annalerne]], i sammenheng med [[krigene om Bratislava|kamper mellom bayere og ungarere]], utkjempet foran [[Bratislava slott]]s murer i 907.<ref>Janota, ''Bratislavské rarity'', s. 152;
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1030&p1=1596
| tittel = Historical calendar
| dato = 2005
| besøksdato = 3. august 2007
| språk = engelsk}}</ref> Slottet ble sannsynligvis navngitt etter Predslav, kong [[Svatopluk I|Svätopluk Is]] tredje sønn;<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 6; Janota, ''Bratislavské rarity'', s. 154</ref> ''Brezalauspurc'' betyr likevel direkte oversatt «Braslavs slott», og derfor er byen sannsynligvis oppkalt etter [[Braslav av Pannonia|Braslav]], den siste militære lederen av [[Pannonia]].<ref name='Korai Magyar Történeti Lexikon'>
{{kilde bok
| forfatter = Kristó Gyula (redaktør)
| tittel = Korai Magyar Történeti Lexikon (9-14. század) ''(Encyclopedia for tidlig ungarsk historie &ndash; 9.&ndash;14. århundre)''
| utgiver = Akadémiai Kiadó
| utgivelsesår = 1994
| utgivelsessted = Budapest
| sider = 128, 553
| isbn = 963 05 6722 9}}</ref> Dette gamle navnet går igjen under variantene ''Braslava'' og ''Preslava'' på mynter laget av [[Stefan I av Ungarn|Kong Stefan I av Ungarn]], datert til rundt år 1000.<ref name="melting">
{{kilde www
| utgiver = ''The Slovak Spectator''
| url = http://www.spectacularslovakia.sk/ss2001/bratislava_history.html
| tittel = Historical melting pot of cultures
| år = 2001
| besøksdato = 1. mai 2007
| forfatter = Zuzana Habšudová
| år = 2001}}</ref> Senere i [[middelalderen]] ble navnet utviklet til det det er i dag, i det tyske navnet ''Pressburg'' og det slovakiske navnet ''Prešporok'', som ble utledet av det tyske.<ref name="melting" /> ''Pressburg'' ble brukt om byen av de fleste engelsktalende forfattere frem til 1919,<ref>
{{kilde www
| publisher = Encyclopædia Britannica Eleventh Edition
| url = http://en.wikisource.org/w/index.php?title=User:Tim_Starling/ScanSet_TIFF_demo&vol=22&page=ED2A313
| tittel = Pressburg
| år = 1911
| besøksdato = 13. juni 2007}}</ref> og brukes fortsatt av og til i dag. Ungarerne brukte ''Pozsony'' (stavet ''Posony'' før det 19. århundre) og dette navnet er fortsatt i bruk blant ungarere. Det latinske navnet ''Posonium'' er utledet fra det ungarske.<ref name="Janota 155">Janota, ''Bratislavské rarity'', s. 155</ref> Det ungarske og latinske navn stammer kanskje fra det ungarske navnet ''Poson'',<ref name='Korai Magyar Történeti Lexikon'>
{{kilde bok | side = 553}}</ref> eller fra navnet ''Božaň'', som ble brukt om Bratislava slott i perioden 1053&ndash;99.<ref name="Janota 155" /> Udover disse navne kalte [[renessanse]]dokumenter den for ''Istropolis'', som betyr «Donaubyen» på [[gammelgresk]] (for eksempel, se [[Universitas Istropolitana]]).
 
Byens nåværende navn, ''Bratislava'', har sitt utspring fra 1837, da den slaviske lærde [[Pavel Jozef Šafárik]] rekonstruerte en variant av det, ''Břetislaw''<ref name="Lacika s6">Lacika, ''Bratislava'', s. 6</ref>, fra gamle navn som han trodde var utviklet fra den bøhmiske herskeren [[Bretislaus I av Bøhmen|Bretislav I]]. Navnet ble brukt for første gang av medlemmer av den slovakiske bevegelsen i 1844 som ''Bratislav''.<ref name="Lacika s6" /> Etter [[første verdenskrig]] forsøkte ikke-slovakiske representanter å omdøpe byen til «Wilson City» etter den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]] som en del av forsøket på å gjøre byen fri fra [[Tsjekkoslovakia]]. Forsøket ble avvist, og det offisielle navnet på byen ble endret til ''Bratislava'' i mars 1919, da byen ble en del av Tsjekkoslovakia.
{{-}}
 
==Historie==
[[Fil:Web Biatec.jpg|thumb|En original [[biatec]] og etterligningen av denne på en moderne 5-[[Slovakisk koruna|koruna]]-mynt.]]
Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte med [[den båndkeramiske kulturen]] i det 5.&nbsp;årtusen&nbsp;f.Kr., i [[yngre steinalder]]. Rundt 200&nbsp;f.Kr. grunnla [[keltere|keltiske]] [[boiere|boierne]] den første større bosetningen, en befestet by kjent som en ''[[oppidum]]''. De etablerte også et myntverk hvor det ble produsert sølvmynter, kjent som ''[[biatec]]er''.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1005&p1=1569
| tittel = History - Celtic settlements
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref>
Området var under [[Romerriket|romersk]] innflytelse fra det [[1. århundre]] til det [[4. århundre]], og utgjorde en del av [[limes|Limes Romanus]], det romerske grenseforsvarssystemet.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 73</ref> Romerne introduserte [[vinavl]] (vitenskap om vin) til området og startet en tradisjon innen [[vin]]produksjon, som fortsatt finnes i dag.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1006&p1=1570
| tittel = History - Bratislava and the Romans
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| år = 2005
| språk = engelsk}}</ref>
 
De moderne slovakernes [[Slaverne|slaviske]] forfedre ankom mellom det 5. og 6. århundre, under [[folkevandringstiden]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 90</ref> Som et svar på et voldsomt angrep fra [[avarerne]] etablerte de slaviske stammene [[Samo]]s rike (623&ndash;658), den første kjente slaviske politiske enheten. I det 9. århundre var slottene ved Bratislava og [[Devín]] viktige sentre for de slaviske statene [[Det nitranske fyrstedømme|fyrstedømmet Nitra]] og [[Stormähren]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 95</ref> De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 9</ref>
 
[[Fil:Bratislava (Posonium) by Matthaus Merian 1638.jpg|thumbnail|Bratislava (''Pressburg'') i det 17. århundre]]
 
I det 10. århundre ble Bratislavaområdet (som senere kom til å bli ''Pressburg'') en del av [[Ungarn]] (kalt «[[Kongedømmet Ungarn]]» fra 1000), og et nøkkeløkonomisk og administrativt senter på kongedømmets grense.<ref name="middelalderen">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1008&p1=1572
| tittel = History - Bratislava in the Middle Ages
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref> Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men førte også med seg økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (dengang ''Pressburg'') ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 av [[Andreas III av Ungarn|Andreas III]],<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 43</ref> og ble erklært som fri kongelig by i 1405 av kong [[Sigismund av det tysk-romerske rike|Sigismund av Luxemburg]], som også ga byen lov til å benytte sitt [[Bratislavas byvåpen|eget byvåpen]] i 1436.<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 132</ref>
 
Kongedømmet Ungarn ble beseiret av [[Det osmanske riket|osmanerne]] i [[Slaget ved Mohács]] i 1526. Deretter beleiret og delvis ødela tyrkerne Bratislava, men mislykkes i å erobre byen.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 30</ref> Fordi osmanerne rykket frem på ungarske områder, utpekte man byen til Ungarns nye hovedstad i 1536, og den ble dermed en del av [[Det habsburgske monarkiet]]. Dette markerte begynnelsen på en ny periode. Byen ble [[kroning]]sby og sete for konger, erkebiskoper, adelen og alle større organisasjoner og kontorer. Mellom 1536 og 1830 ble 11 konger og dronninger kronet i [[St. Martins katedral]].<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 62</ref> Til tross for dette ble det 17. århundre kjennetegnet av den anti-habsburgske bevegelsen, kamper mot tyrkerne, oversvømmelser, plager og andre katastrofer.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 31–34</ref>
Reformasjonen ble betydningsfull i byen i andre halvdel av det 16. århundre, og de som støttet denne, var primært byborgere. Som et resultat av jevnlige opprør mot [[Den romersk-katolske kirke|katolske]] habsburgere ble forstedene herjet. Byen og slottet ble erobret flere ganger av opprørere, for å så bli gjenerobret av kongelige tropper. Denne perioden, preget av opprør, ble avsluttet i 1711 ved at partene skrev under på [[freden i Szatmár]].<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 31–33</ref>
 
[[Fil:Bratislava 1787.jpg|left|thumb|Bratislava (''Pressburg''), tegning fra 1787]]
 
Bratislava blomstret opp i det 18. århundre under styret av [[Maria Teresia av Østerrike]], og byen ble den største og mest innflytelsesrike byen i det området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 34–36</ref> Innbyggertallet ble tredoblet, og mange nye palasser, klostre, herregårder og gater ble bygd. Byen ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 35–36</ref> Men allerede under styre ab Maria Theresias sønn, [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]], ble byens styrke svekket, spesielt i [[1783]], da [[Stefanskronen]] ble flyttet til [[Wien]] i et forsøk på å styrke båndet mellom Østerrike og Ungarn. Mange sentrale funksjoner ble etter det flyttet til [[Buda]], og en del av adelen flyttet derfor også.<ref>
{{kilde www
| publisher = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1010&p1=1574
| tittel = History - Maria Theresa’s City
| date = 2005
| accessmonthday = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref> De første avisene i Ungarn og Slovakia ble utgitt her, først ''Magyar hírmondó'' i 1780 og deretter ''Presspurske Nowiny'' i 1783.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 350–351</ref> I løpet av det 18. århundre ble byen også et senter for den slovakiske nasjonalbevegelsen.
 
For byen var det 19. århundrets historie tett forbundet med de store begivenhetene i Europa. [[Freden i Pressburg]] mellom Østerrike og Frankrike ble underskrevet i Bratislava i 1805.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 384</ref> [[Devín slott|Theben slott]] ble ødelagt av [[Napoleon]]s franske tropper i 1809, og deretter ble også [[Bratislava slott]] ødelagt av en brann i 1811.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 385</ref> I 1843 ble ungarsk utropt til det offisielle språket innen lovgivning, offentlig administrasjon og utdannelse av kongressen i Bratislava. Som en reaksjon på [[Den ungarske revolusjonen (1848)|Den ungarske revolusjonen]] skrev [[Ferdinand I av Østerrike|Ferdinand I]] de såkalte [[aprillovene]] (også kalt [[marslovene]]), som førte til avskaffelsen av [[livegenskap]]et på [[Primaciálny palass]].<ref name="Napoleon">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1011&p1=1575
| tittel = History - Between the campaigns of the Napoleonic troops and the abolition of bondage
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref><ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 444</ref> Byen valgte den revolusjonære ungarske siden, men ble erobret av østerrikerne i desember 1848.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 457</ref> Industrien vokste raskt i det 19. århundre. Den første [[hestebane|hestetrukne sporvogna]] i Kongedømmet Ungarn<ref>
{{kilde www
| utgiver = Železničná spoločnosť Cargo Slovakia
| url = http://www.zscargo.sk/en/company-profile/history/
| tittel = History - Austro-Hungarian Empire
| besøksdato = 28. mai 2008}}</ref> fra Bratislava til [[Svätý Jur]] (Szentgyörgy) ble bygd i 1840.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 426–427</ref> En ny linje til Wien, som brukte [[damplokomotiv]]er, ble åpnet i 1848, og en linje til [[Pest (by)|Pest]] i 1850.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 451</ref> Mange nye industrielle, finansielle og andre institusjoner ble grunnlagt; for eksempel ble den første banken i det nåværende Slovakia grunnlagt i 1842.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 430</ref> Byens første permanente bro over Donau, ''[[Starý most]]'', ble bygd i 1891.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 41</ref>
 
[[Fil:Apollo bombing damage.jpg|thumbnail|[[allierte (andre verdenskrig)|De alliertes]] ammunisjonsskader ved [[Slovnaft]]s industrielle anlegg i Bratislava, september 1944]]
 
Etter [[første verdenskrig]] og opprettelsen av [[Tsjekkoslovakia]] den [[28. oktober]] [[1918]], ble byen en del av den nye staten til tross for representantenes motvilje.<ref name = "peyqxj">Lacika, ''Bratislava'', s. 42</ref> Den dominerende ungarske og tyske befolkning forsøkte å forhindre annektering av byen til Tsjekkoslovakia, og erklærte at det var en fri by. [[De tsjekkoslovakiske legioner]] okkuperte byen den 1. januar 919, hvorpå den ble en del av Tsjekkoslovakia.<ref name = "peyqxj"/> Byen ble sete for Slovakias politiske organer og organisasjoner, og ble Slovakias hovedstad den 4.&ndash;5. februar.<ref>
{{kilde bok
| forfatter=Tibenský, Ján et al.
| tittel =Slovensko: Dejiny
| utgiver =Obzor
| utgiverår =1971
| utgiversted =Bratislava}}</ref> Den [[27. mars]] [[1919]] ble navnet ''Bratislava'' offisielt brukt for første gang.<ref>
{{kilde www
| utgiver = City of Bratislava
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1012&p1=1576
| tittel = History - First Czechoslovak Republic
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref> Som et resultat av den tsjekkoslovakiske uavhengigheten, ble mange ungarske regjeringsmedarbeidere overflyttet til Ungarn, og tsjekkere og slovakere overtok deres plasser og flyttet til Bratislava. Utdannelse i [[ungarsk]] og [[tysk]] ble markant reduser.<ref>
{{kilde www
| url = http://www.tankonyv.sk/detail.php?docid=93
| tittel = History of Hungarians in the first Czechoslovak Republic
| dato = 2008
| besøksdato = 22. juni 2008}}</ref> I [[Tsjekkoslovakia]]s [[folketelling]] i 1930 var den samlede ungarske og tyske befolkning i Bratislava falt til 44&nbsp;% fra 83&nbsp;% i 1910.
 
I 1938 ble [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje rike]] tilknyttet nabolandet Østerrike ved [[Anschluss]]; senere samme år ble det også tilknyttet de stadig uavhengige ''boroughene'' [[Petržalka]] og [[Devín]] med henvisning til etnisk opprinnelse.<ref name="WWII"/><ref>Kováč et al., ''Bratislava 1939–1945'', s. 16–17</ref> Bratislava ble erklært hovedstad i [[Republikken Slovakia (1939–1945)|det første uavhengige Slovakia]] den [[4. mars]] [[1939]], men den nye staten falt fort under nazistenes innflytelse. I 1941&ndash;1942 og 1944&ndash;1945 utviste den nye slovakiske regjeringen de fleste av Bratislavas ca. 15&nbsp;000 jøder.<ref>Lacika, ''Bratislava''</ref><ref name="etter krigen"/> Bratislava ble bombet av [[allierte (andre verdenskrig)|De allierte]], besatt av tyske tropper i [[1944]], og til slutt overtatt av [[Sovjetunionen|Sovjets]] [[Den røde hær|Røde hær]] den [[4. april]] [[1945]].<ref name="WWII">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1014&p1=1578
| tittel = History - Wartime Bratislava
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = engelsk}}</ref><ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'', s. 300</ref> På slutten av andre verdenskrig ble de fleste tyskerne i Bratislava evakuert av tyske myndigheter; noen få vendte tilbake etter krigen, men ble bortvist uten sine eiendommer i henhold til [[Beneš-dekretene]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'', s. 307–308</ref>
 
[[Fil:Bratislava's Hviezdoslavovo Square 2005-02-24.jpg|left|thumbnail|President [[George W. Bush]] og Slovakias tidligere statsminister [[Mikuláš Dzurinda]] blir hilset av tusenvis i Bratislavas [[Hviezdoslavovo námestie (Bratislava)|Hviezdoslavovo-torg]]]]
Etter det [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet|kommunistiske partiets]] maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i februar 1948, ble landet og dermed byen en del av [[østblokken]]. Byen ble tilknyttet nye områder, og befolkningen steg som følge av dette betydelig, og andelen slovakere vokste til 90&nbsp;%. Store boligområder bestående av høytragende ferdigfabrikkerte ''panelák'' (type boligblokker) bygd. Den kommunistiske regjeringen bygde også flere nye storslåtte bygninger, slik som ''[[Nový Most]]''-broa og [[Slovenský rozhlas|slovakisk radios]] hovedkvarter, noen ganger på bekostning av den historiske byen.
 
I 1968, etter at [[Prahavåren|det tsjekkoslovakiske forsøket]] på å liberalisere det kommunistiske partiet hadde slått feil, måtte byen lide under besettelsen av tropper fra medlemsland av [[Warszawapakten]]. Kort etter ble byen hovedstad i [[Den slovakiske sosialistiske republikk]] i [[1968]], en av de to sentrene for [[Fløyelsrevolusjonen]] i 1989.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'' s. 498</ref>
 
I 1993 ble byen hovedstad for den nydannede [[Slovakia|slovakiske republikken]], som fulgte umiddelbart etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1016&p1=1580
| tittel = History - Capital city for second time
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007}}</ref> I 1990-årene og det tidlige 21. århundre blomstret byens økonomi på grunn av utenlandske invisteringer. Byen har også vært viktig innen mange kulturelle og politiske begivenheter, inkludert [[toppmøtet i Slovakia 2005]] mellom [[George W. Bush]] og [[Vladimir Putin]].
 
{{-}}
 
==Demografi==
{{utdypende|Bratislavas demografi}}
{| class="wikitable" align="right" border="1" bordercolor="#EEEEEE" cellpadding="2" style="margin: 0 auto; border-collapse: collapse; align="left"; text-align: center;"
| colspan="6" | <div align="center">'''Folketelling 2001'''<ref name = "befolkning">
{{kilde www
| utgiver = Den slovakiske republikks statistiske sentralbyrå
| url = http://www.statistics.sk/mosmis/eng/prvav2.jsp?txtUroven=410190&lstObec=582000&Okruh=sodb
| tittel = Urban Bratislava
| dato = 31. desember 2005
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref><ref name = "census2001">
{{kilde www
| publisher = Den slovakiske republikks statistiske sentralbyrå
| url = http://portal.statistics.sk/showdoc.do?docid=3035
| tittel = Befolkning og bosetning i census 2001
| dato = 2001
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref><ref>
{{kilde www
| url=http://web.archive.org/web/20061129153653/http://www.statistics.sk/webdata/english/census2001/tab/tab3a.htm
| tittel=Permanently resident population by nationality and by regions and districts - archive link}}</ref></div>
|-
|'''Distrikt'''
|'''Innbyggere'''
|'''Etnisk gruppe'''
|'''Innbyggere'''
|-
|Bratislava I–V
|428 672
|Slovakere
|391 767
|-
|Bratislava I
|44 798
|Ungarere
|16 541
|-
|Bratislava II
|108 139
|Tsjekkere
|7 972
|-
|Bratislava III
|61 418
|[[Tyskere]]
|1 200
|-
|Bratislava IV
|93 058
|Mährere
|635
|-
|Bratislava V
|121 259
|Kroater
|614
|}
 
Fra byens begynnelse til det [[19. århundre]] var tyskerne den dominerende etniske gruppen i Bratislava.<ref name="Czechreview">{{cite journal | author= Peter Salner | title = Ethnic polarisation in an ethnically homogeneous town| journal= Czech Sociological Review | volume = 9 | issue = 2 | pages = 235–246 | date=2001 | url = http://sreview.soc.cas.cz/upl/archiv/files/171_235SALNE.pdf | format=PDF}}</ref> Etter [[Ausgleich|Det østerriksk-ungarske kompromisset]] i 1867 begynte likevel en aktiv [[magyarisering]], og ved starten av [[første verdenskrig]] hadde 40&nbsp;% av innbyggerne i Pressburg ungarsk som morsmål, mens 42&nbsp;% hadde tysk og 15&nbsp;% slovakisk.<ref name="Czechreview"/> Etter dannelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 forble Bratislava en multietnisk by, men med en annerledes demografisk trend. Andelen av slovakere og tsjekkere økte, mens andelen av tyskere og ungarere sank. I 1938 var 59&nbsp;% av befolkningen slovakere eller tsjekkere, mens tyskere utgjorde kun 23&nbsp;% og ungarere 13&nbsp;%.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 43</ref> Dannelsen av den første slovakiske republikk i 1939 førte til mange endringer, mest nevneverdig fordrivelsen av mange tsjekkere og [[jøde]]r.<ref name="Czechreview"/> I 1945 ble mange tyskere evakuert eller flyttet fra byen etter gjenoppbyggen av Tsjekkoslovakia. Det samme skjedde med mange ungarere, som ble beskyldt for å samarbeide med nazistene ([[Beneš-dekretene]], delvis opphevet i 1948).<ref name="etter krigen">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1015&p1=1579
| tittel = History - Post-war Bratislava
| dato = 2005
| besøksdato = 15. mai 2007}}</ref><ref>
{{kilde www
| url = http://epa.oszk.hu/00000/00033/00020/pdf/szemle_2005_1_vadkerty.pdf
| tittel =Germans and Hungarians in Pozsony
| dato = 2008
| besøksdato = 22. juni 2008}}</ref>
.<ref>
{{kilde www
| url = http://www.shp.hu/hpc/web.php?a=commorakozigaz&o=SzMCfBlp4x
| tittel =shp.hu
| dato = 2008
| besøksdato = 22. juni 2008}}</ref>
Dette førte til at byens multikulturelle karakter ble kraftig forminsket, og byen fikk en klarere slovakisk karakter.<ref name="etter krigen"/> Hundrevis av innbyggere ble utvist under kommunstenes undertrykkelse av folket i [[1950]]-årene, hvor målet var å utskifte «reaksjonære» mennesker med [[proletar]]er.<ref name="etter krigen" /><ref name="Czechreview"/> Siden 1950-årene har slovakere vært den dominerende etniske gruppa i byen, ettersom den utgjør oppimot 90&nbsp;% av innbyggerne.<ref name="Czechreview"/>
 
==Økonomi==
[[Fil:Bratislava-34.jpg|right|thumb|[[Høyhus]] på Nivy, en av Bratislavas primære handelsdistrikt]]
[[Bratislava (region)|Regionen Bratislava]] er den mest velhavende og økonomisk høyststående regionen i Slovakia pr. 2007, til tross for at det er den minste regionen arealmessig og innbyggernessig. Den bidrar med rundt 26&nbsp;% av Slovakias [[BNP]].<ref>
{{kilde www
| utgiver = Eurostat
| url = http://forum.europa.eu.int/irc/dsis/regportraits/info/data/en/sk01_eco.htm
| tittel = Bratislavsky Kraj (Bratislava Region) - Economy
| dato = februar 2004
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref> BNP per innbygger ([[kjøpekraftsparitet|KPP]]) er satt til [[Euro|€]]33&ndash;124 (2005), hvilket er indeks 147,9 i [[Den europeiske union|EU]] og vurderet som det nest høyeste nivået i de nye medlemsstatene etter [[Praha]].<ref>
{{kilde www
| utgiver = Eurostat
| url = http://epp.eurostat.ec.europa.eu/pls/portal/docs/PAGE/PGP_PRD_CAT_PREREL/PGE_CAT_PREREL_YEAR_2008/PGE_CAT_PREREL_YEAR_2008_MONTH_02/1-12022008-EN-AP.PDF
| tittel = Regional GDP per inhabitant in the EU27
| dato = 12. februar 2008
| format = [[PDF]]
| besøksdato = 13. februar 2008}}</ref>
 
Arbeidsløsheten i Bratislava var på 1,83&nbsp;% i desember 2007.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Central Office of Labour, Social Affairs and Family (''Ústredie práce, sociálnych vecí a rodiny'')
| url = http://www.upsvar.sk/rsi/rsi.nsf/0/250f977cd12ce5c6c12572bc003184a8/$FILE/0712.ZIP
| tittel = Current statistics; Unemployment - December 2007 (''Aktuálne štatistiky; Nezamestnanosť - december 2007'')
| dato = desember 2007
| format = [[ZIP]]
| besøksdato = 13. februar 2008
| språk = slovakisk}}</ref> Mange offentlige institusjoner og private selskap har sitt hovedkvarter i byen. Mer enn 75&nbsp;% av Bratislavas innbyggere arbeider serviceytende selskaper, primært innen [[finans]], [[IT]], [[telekommunikasjon]] og [[turisme]].<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www4.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2018019
| tittel = Economy and employment
| dato = 23. februar 2006
| besøksdato = 8. juni 2007
| språk = slovakisk}}</ref> Bratislava Stock Exchange (BSSE) administrerer aksjehandelen, og ble grunnlagt den [[15. mars]] [[1991]].<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.bsse.sk/Content/EN/StockExchange/Basic%20information.htm?LANG=EN
| tittel = Basic Information
| dato = 2007
| besøksdato = 3. mai 2007}}</ref>
 
Bilfabrikanten [[Volkswagen]] bygde en fabrikk i Bratislava i 1991, og har utvidet siden da.<ref>
{{kilde www
| utgiver = ''The Slovak Spectator''
| forfatter = Jeffrey Jones
| url = http://www.slovakspectator.sk/clanok-7923.html
| tittel = VW Bratislava expands production
| dato = 27. august 1997
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref> I dag er fabrikkens produksjon fokusert på [[SUV]]-ere, hvorav 68&nbsp;% av produksjonen ligger. [[VW Touareg]] blir produsert i Bratislava og [[Porsche Cayenne]], samt at [[Audi Q7]] delvis bygges i byen.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Volkswagen
| url = http://www.volkswagen.com/vwcms_publish/vwcms/master_public/virtualmaster/en2/unternehmen/geschichte.html
| tittel = A brief journey through a long history: 2000-2003
| dato = 2007
| besøksdato = 25. april 2007}}.
{{kilde www
| utgiver = Global Auto Systems Europe
| url = http://www.globalautoindex.com/maker.plt?no=2082
| tittel = Volkswagen (Slovak Republic)
| dato = 2006
| besøksdato = 25. april 2007}}.
{{kilde www
| utgiver = ''The Slovak Spectator''
| url = http://www.slovakspectator.sk/clanok-27262.html
| tittel = Volkswagen sales up to a record Sk195.5 billion
| dato = 2. april 2007
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref>
 
De siste årene har flere virksomheter innen servicesektoren og høyteknologiindustrien skutt opp i Bratislava. Mange globale virksomheter, inkludert [[IBM]], [[Dell]], [[Lenovo]], [[AT&T]], [[SAP AG|SAP]] og [[Accenture]], har [[outsourcing|outsourcet]] til byen og bygget servicecentre.<ref>
{{kilde www
| publisher = Slovak Investment and Trade Development Agency
| url = http://www.sario.sk/?news&novinka=58
| tittel = Lenovo invests in Slovakia with new jobs
| dato = 20. april 2006
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref><ref>
{{kilde www
| utgiver = Dell
| url = http://www.job.dell.sk/buxus/generate_page.php?page_id=398
| tittel = Dell in Bratislava
| dato = 2007
| besøksdato = 25. april 2007}}</ref> Grunner til at så mange multinasjonale selskaper etablerer i Bratislava kan være, bortsett fra at det ligger nær Vesteuropa, at det finnes velutdannet arbeidskraft samt mange universiteter og forskningsfasiliteter her.<ref>{{cite journal | title = Regional Polarization under Transition: The Case of Slovakia | first = Vladimír | last = Baláž | year = 2007 | journal = European Planning Studies | volume = 15 | issue = 5 | pages = 587–602 | doi = 10.1080/09654310600852639}}</ref>
 
Andre store virksomheder og arbeidsgivere med hovedkvarter i Bratislava er [[Slovak Telekom]], [[Orange Slovensko]], [[Slovenská sporiteľňa]], [[Tatra banka]], [[Doprastav]], [[Hewlett-Packard|Hewlett-Packard Slovakia]], [[Slovnaft]], [[Henkel|Henkel Slovensko]], [[Slovenský plynárenský priemysel]], [[Kraft Foods]] Slovakia, [[Whirlpool Corporation|Whirlpool Slovakia]], [[Železnice Slovenskej republiky]] og [[Tesco]] Stores Slovak Republic.
 
Den enorme veksten i Slovakias økonomi i [[2000-årene]] førte til at byggeindustren blomstret, samt at mange andre store prosjekter enten ble utført eller planlagt i Bratislava.<ref name="realestate">
{{kilde www
| utgiver=Bratislava by
| url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1084&p1=1859
| tittel=Visit Bratislava: Real Estate Market
| besøksdato = 3. juni 2007
| språk = engelsk}}</ref> Områdene rundt Donaus bredder er blant de som tiltrekker seg utvikling; to prosjekter er allerede under utvikling: River Park<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1072&p1=1850
| tittel = River Park
| dato = 2007
| besøksdato = 6. juni 2007
| språk = engelsk}}</ref> i den eldste bydelen og Eurovea<ref>
{{kilde www
| publisher = Bratislava by
| url = http://visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1072&p1=1849
| tittel = EUROVEA International Trade Centre
| dato = 2007
| besøksdato = 6. juni 2007
| språk = engelsk}}</ref> nær Apollo-broen. Andre områder under utvikling er områdene rundt den sentrale jernbane- og busstasjonen,<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1073&p1=1851
| tittel = Regeneration of Central Railway Station Square Area
| dato = 2007
| besøksdato = 3. juni 2007
| språk = engelsk}}</ref>, i nærheten av den tidligere industrisonen ved gamlebyen og i boroughet kalt Petržalka, Nové Město og Ružinov. Man forventer at investorer vil investere €1,2 milliarder i nye prosjekter innen 2010.<ref>
{{kilde www
| utgiver = City of Bratislava
| url = http://www4.bratislava.sk/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2011114
| tittel = New investments in Bratislava, especially near the Danube river
| besøksdato = 6. juni 2007
| språk = engelsk}}</ref>
Byen har et budsjett på nesten seks milliarder [[koruna]] (€182 millioner i 2007), hvorav en femtedel ble brukt til invisteringer.<ref name="budsjett">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1034&p1=1812
| tittel = Budget
| dato = 2007
| besøksdato = 29. april 2007}}</ref> Bratislava har aksjer i 17 virksomheter, blant annet i det offentlige transportsselskapet ([[Dopravný podnik Bratislava]]), avfallsselskapet og vannverket.<ref name="citycompanies">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url= http://www.bratislava.sk/vismo/o_utvar.asp?id_org=700000&id_u=987&p1=52000
| tittel= Obchodné spoločnosti mesta
| dato = 2005
| besøksdato = 29. april 2007
| språk = slovakisk}}</ref> Byen administrerer også kommunale organisasjoner, slik som byens [[politi]] (''Mestská polícia''), [[Bratislava bys museum]] og [[Bratislava Zoo|ZOO Bratislava]].<ref name="cityorgs">
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url= http://www.bratislava.sk/vismo/o_utvar.asp?id_org=700000&id_u=988&p1=52000
| tittel= Mestské organizácie
| dato = 2005
| besøksdato = 29. april 2007
| språk = slovakisk}}</ref>
 
==Kultur==
Bratislava er Slovakias kulturelle sentrum. På grunn av byens historiske multikulturelle karakter er den lokale kulturen påvirket av forskjellige etniske grupper, blant annet tyskere, slovakere, ungarere og jøder.<ref name="culturebrochure">
{{kilde www
| publisher = Bratislava by
| url = http://www.visit.bratislava.sk/en/VismoOnline_ActionScripts/File.aspx?id_org=700014&id_dokumenty=1080
| tittel = Brochure - Culture and Attractions
| dato = 2006
| format = [[PDF]]
| besøksdato = 25. april 2007
| språk = engelsk}}</ref><ref name="geniusloci">
{{kilde www
| utgiver = Slovak Tourist Board
| url = http://www.slovakia.travel/entitaview.aspx?l=2&ami=108102&smi=108102&llt=1&idp=17890
| tittel = Genius Loci of Bratislava
| dato = 2007
| besøksdato = 26. juli 2007}}</ref> Det er i tillegg talløse teatre, museer, gallerier, konserthaller, kinoer, filmklubber og fremmedkulturelle institusjoner i byen.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava Culture and Information Centre
| url = http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=52&Itemid=140
| tittel = Cultural Institutions
| dato = 2007
| besøksdato = 26. juli 2007}}</ref>
 
===Scenekunst===
[[Fil:Bratislava divadlo.jpg|thumb|Den gamle bygning til [[Det slovakiske nasjonalteateret]] på Hviezdoslavsplassen]]
 
Bratislava er hjemsted for [[Det slovakiske nasjonalteateret]], som holder til i to bygninger. Den første er en teaterbygning oppført i [[neo-renessanse]]-stil, som ligger i den eldste bydelen ved enden av[[Hviezdoslavovo námestie]]. Den nye bygningen, som ble åpnet for publikum 2007, er plassert ved elvebredden. Teatret har tre ensembler: opera, ballet og drama. Det er også flere mindre teatre i byen, blant annet Bratislava dukketeater, Astorka Korzo '90-teater, Arena teater, L+S Studio og Radošina Naive Teater.
 
Musikken blomstret i detn 18. århundre i Bratislava, og var tett forbundet med det [[wien]]ske musikklivet. [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] besøkte byen i en alder av seks år. Blant andre kjente komponister som også har besøkt byen, er [[Joseph Haydn|Haydn]], [[Franz Liszt|Liszt]], [[Béla Bartók|Bartók]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]], som fremførte sin ''[[Missa Solemnis (Beethoven)|Missa Solemnis]]'' for første gang i Bratislava.<ref name="cathedral">
{{kilde www
| utgiver = City of Bratislava
| url = http://www4.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2009114
| tittel = St. Martin's Cathedral
| dato = 2005
| besøksdato = 8. juni 2007}}</ref> Byen er også fødestedet til komponisten [[Johann Nepomuk Hummel]]. Bratislava huser [[Slovenská filharmónia]]. Byen er vert for flere årlige festivaller, blant annet Bratislava Music Festival og Bratislava Jazz Days. Wilsonic Festival, avholdt årligt siden 2000, flrer mange opptredende innen musikk til byen hvert år. I løbet av sommeren gjennomføres flere musikale hendelser som en del av Bratislavas kulturelle sommer. Utover musikkfestivalene er det også mulig å høre andre musikksjangre, fra underground til velkjente popstjerner.
 
===Museer og gallerier===
[[Fil:Bratislava-dom u dobrého pastiera.jpg|thumb|«[[Den gode hyrdes hus]]», som huser Urenes Museum, er oppført i [[rokokko]]stil.]]
 
[[Det slovakiske nasjonalmuseet]] (''Slovenské národné múzeum''), grunnlagt i 1961, har sitt hovedkvarter i Bratislava ved elvebredden i gamlebyen, sammen Naturhistorisk museum, som er en av dets underavdelinger. Det er det største museet og den største kulturelle institusjonen i Slovakia. Museet administrerer 16 spesialiserte museer i Bratislava og omheng. [[Bratislava bymuseum]] (''Múzeum mesta Bratislavy''), grunnlagt i 1868, er det eldste museet i Slovakia som fortsatt eksisterer.<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava City Museum
| url = http://www.muzeum.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700016&id=1004&p1=51
| tittel = Profile of the museum
| forfatter = Beáta Husová
| dato = 19. januar 2007
| besøksdato = 4. mai 2007}}</ref> Dets primære mål er å vise Bratislavas historie i forskjellige former, fra de tidligste periodene til det 20. århundre, ved bruk av historiske og arkeologiske samlinger. Museet tilbyr permanent fremvisning i 8 spesialiserende museer.
 
[[Det slovakiske nasjonalgalleriet]], grunnlagt i 1948, tilbyr det mest omfattende nettverket av gallerier i Slovakia. To utstillinger i Bratislava ligger ved siden av hverandre ved [[Esterházy palass]] (''Esterházyho palác'') og vannbarakadene (''Vodné kasárne'') ved bredden av Donau i gamlebyen. [[Bratislava bygalleri]], grunnlagt i 1961, er det nest største slovakiske galleri av denne typen. Galleriet har en permanent utstilling på [[Johann Pálffy palass]] (''Pálffyho palác'') og [[Mirbach palass]] (''Mirbachov palác'') i gamlebyen. [[Danubiana kunstmuseum]], et av de nyeste kunstmuseene i Europa, ligger nær [[Čunovo]] [[Gabčíkovo - Nagymaros demninger|vannverker]].
 
===Medier===
[[Fil:Slovak Radio Pyramid1.jpg|thumb|right|Hovedbygningen til [[Slovenský rozhlas]] (Slovakisk radio).]]
Som landets hovedstad er Bratislava hjemsted for nasjonale og også mange lokale medier. Nevneverdige tv-stasjoner som har hovedkvarter i byen er [[Slovenská televízia]] (Slovakisk fjernsyn), [[Markíza]], [[TV JOJ|JOJ]] og [[TA3]]. [[Slovenský rozhlas]] (Slovakisk radio) har sitt hovedkvarter i byens sentrum, og mange slovakiske kommersielle radiostasjoner har likeledes sin base i byen. De nasjonale avisene ''[[SME (avis)|SME]]'', ''[[Pravda (Slovakia)|Pravda]]'', ''[[Nový čas]]'', ''[[Hospodárske noviny]]'' og den engelskspråklige ''[[The Slovak Spectator]]'' har også sine hovedkvarter i byen. To nyhetsbyråer har hovedsete i byen: Republikken Slovakias nyhetsbyrå (TASR) og Det slovakiske nyhetsbyrå (SITA).
 
===Sport===
Ulike [[sport]]sgrener og sportsklubber har en lang tradisjon i Bratislava, med mange hold og induvidielle sportsutøvere, som konkurrerer i slovakiske og internasjonale ligaer og konkurranser.
 
[[Fil:Tehelne pole-pitch and stand.JPG|thumb|right|Stadionet [[Tehelné pole]] i [[Nové Město (Bratislava)|Nové Město]], hjemmebane for fotballklubben [[ŠK Slovan Bratislava]].]]
 
Byen er representert innen [[fotball]] ved to klubber som spiller i den øverste slovakiske fotballigaen, [[Corgoň liga]]. [[ŠK Slovan Bratislava]], grunnlagt i 1919, har sin hjemmebane på stadionet [[Tehelné pole]]. ŠK Slovan er den mest sukessrike fotballklubben i slovakisk historie, ettersom det er den eneste klubben fra det tidligere [[Tsjekkoslovakia]] som har vunnet den europeiske fotbalkonkuransen [[Cupvinnercupen]], i 1969.<ref>{{kilde www
| utgiver = Slovan Bratislava
| url = http://www.slovanfutbal.com/sk/?go=sien_naj_uspechy
| tittel = Slovan Bratislava - najväčšie úspechy (Slovan Bratislava - greatest achievements)
| dato = 2006
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = slovakisk}}.
{{kilde www
| utgiver = Slovan Bratislava
| url = http://www.slovanfutbal.com/sk/?go=klub_historia
| tittel = Slovan Bratislava - História
| dato = 2006
| besøksdato = 15. mai 2007
| språk = slovakisk}}</ref>
[[FC Artmedia Bratislava]] er den eldste av Bratislavas fotballklubber, grunnlagt i 1898, og har hjemmebane på [[Štadión Petržalka]] i [[Petržalka]].
 
Bratislava er hjemstedet til tre vintersportstadioner: [[Ondrej Nepela]], [[Vladimír Dzurilla]] og [[Dúbravka]]. [[Ishockey]]klubben [[HC Slovan Bratislava]] representerer Bratislava i Slovakias øverste ishockeyliga, [[Slovakisk Extraliga]]. [[Samsung Arena]], en del av Ondrej Nepela vintersportstadion, er hjemmebane for HC Slovan. [[VM i ishockey]] i [[Ishockey-VM 1959|1959]] og [[Ishockey-VM 1992|1992]] ble spilt i Bratislava, og [[Ishockey-VM 2011|turneringen i 2011]] kommer til å bli avholdt i Bratislava og [[Košice]]. Dette er det planlagt en ny arena til.<ref>
{{kilde www
| utgiver = ''The Slovak Spectator''
| url = http://slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=online&cl=23434
| tittel = Slovakia to host ice hockey World Championships in 2011
| forfatter = Marta Ďurianová
| dato = 22. mai 2006
| besøksdato = 27. april 2007}}</ref>
 
Čunovo Vandsportscenter er et [[kanoslalom]]- og [[rafting]]område i nærheten av [[Gabčíkovo kraftverk]]. Centrum huser flere internationale og nationale [[kano]]- og [[kajakk]]konkurrenser årlig.
 
Det nasjonale tennissenter, som inkluderer [[Sibamac Arena]], er vert for forskjellige kulturelle, sportslige og sosiale hendelser. Flere [[Davis Cup]]-kamper er blitt spilt der, inkludert finalen i [[2005]]. Byen blir representert i den øverste slovakiske ligaen innen [[basketball]] på både kvinne- og herresiden; kvinne[[håndball]] og -[[volleyball]], samt [[vannpolo]] for herrer. Devín–Bratislava Nationa-løpet er den eldste atletiske begivenheten i Slovakia,<ref>
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www.bratislava.sk/soubory/700000/3089784_TwincityApril2006Web.pdf
| tittel = Twin City Journal - The Oldest Athletic Event in Slovakia
| format=[[PDF]]
| sider= s. 7
| dato = April 2006
| besøksdato = 28. april 2007}}</ref> og Bratislava City Marathon har blitt avholdt årlig siden 2006. En [[veddeløp]]sbane ligger i [[Petržalka]], hvor heste- og [[hundeveddeløp]] avholdes jevnlig.
 
==Administrasjon==
[[Fil:Primate's Palace Bratislava.jpg|thumb|right|[[Primats palass]], borgemesterens sete]]
 
Bratislava er sete for [[Nasjonalrådet (Slovakia)|det slovakiske parlamentet]], presidenten, ministerne, høyesterett og [[Slovakias nasjonalbank|nasjonalbanken]]. Byen er sete for [[Bratislava (region)|regionen Bratislava]] og har siden 2002 vært sete for Bratislavas selvstyrende region. Det er dessuten mange utenlandske [[ambassade]]r og [[konsulat]]er i byen.
 
Den nåværende strukturen for lokalstyret (''Mestská samospráva'') har vært i bruk siden 1990. Den består av en [[borgemester]] (''primátor''), et bystyre (''Mestská rada''), et [[byråd]] (''Mestské zastupiteľstvo''), bykommision (''Komisie mestského zastupiteľstva'') og et by[[magistrat]] (''Magistrát'').
 
Borgemesteren, med sete på [[Primats palass]], er byens øverste leder og er valgt for en fireårsperiode. Den nåværende borgemesteren er [[Andrej Ďurkovský]], som vant valget i 2006 som kandidat for [[Kristendemokratisk bevegelse|KDH]]–[[Slovakisk demokratisk og kristen union – Demokratiske parti|SDKÚ]]-koalisjonen og er i sin andre periode som borgmester.<ref>
{{kilde www
| utgiver = ''The Slovak Spectator''
| url = http://slovakspectator.sk/clanok-25394.html
| tittel = Bratislava remains blue, Ďurkovský in charge
| dato = 11. desember 2006
| besøksdato = 19. juni 2007}}</ref> Byrådet er byens lovgivende organ, som er ansvarlig for bl.a. budsjettet, [[byplanlegging]]en, vedlikeholding av veinettet, utdannelse og kultur.<ref>
{{kilde www
| utgiver = theparliament.com
| url = http://www.eupolitix.com/EN/Forums/City+of+Bratislava/a1801f57-40bd-4caf-9749-21724bc3a1f5.htm
| tittel = Bratislava - Local Government System
| dato = 2007
| besøksdato = 30. april 2007}}</ref> Rådet møtes vanligvis en gang i måneden og består av 80 medlemmer valgt for fire år av gangen i samme periode som borgemesteren. Mange av rådets beslutninger blir utført av kommisjonen etter rådets retningslinjer. Byens styre består av 28 medlemmer, herunder borgemesteren og hans [[parlamentsmedlem]]mer, [[borough]]borgemestere og oppimot 10 byrådsmedlemmer. Styresen er en ledende og overvåkende enhet av byrådet, og spiller rollen som borgemesterens rådgiver.
 
Administrativt er Bratislava oppdelt i fem [[Slovakias distrikter|distrikter]]: Bratislava I (bysentrum), Bratislava II (østlige deler), Bratislava III (nordøstlige deler), Bratislava IV (vestlige og nordlige deler) og Bratislava V (sørlige deler på, høyre for [[Donau]]).
 
Byen er inndelt i 17 ''boroughs'', som hver har sin egen borgemester (''starosta'') og råd. Antallet rådsmedlemmer i hver borough avhenger av størrelsen og innbyggertallet. Hver borough svarer til byens 20 [[matrikel]]områder unntatt to tilfeller: Nové Město er ytterligere inndelt i Nové Město og Vinohrady matrikelområder, og Ružinov er inndelt i Ružinov, Nivy og Trnávka. Der er ytterligere uoffisielle inndelinger, som gjelder for spesifikke kvarterer og områder i byen.
 
{| class="wikitable" border="1" bordercolor="#EEEEEE" cellpadding="2" style="margin: 0 auto; border-collapse: collapse; text-align: center;"
| rowspan="8" | [[Fil:Bratislava parts with states.png|130px|Kartet viser Bratislavas administrative inndeling]]
| colspan="5" | Bratislavas territoriale inndeling (distrikter og boroughs)
|-
| '''Bratislava I'''
| '''Bratislava II'''
| '''Bratislava III'''
| '''Bratislava IV'''
| '''Bratislava V'''
|-
| Staré Město
| Ružinov
| Nové Město
| Karlova Ves
| Petržalka
|-
| &nbsp;
| Vrakuňa
| Rača
| Dúbravka
| Jarovce
|-
| &nbsp;
| Podunajské Biskupice
| Vajnory
| Lamač
| Rusovce
|-
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| Devín
| Čunovo
|-
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| Devínska Nová Ves
| &nbsp;
|-
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| Záhorská Bystrica
| &nbsp;
|}
 
== Geografi ==
[[Fil:Map slovakia bratislava.png|thumb|right|Bratislavas beliggenhet i Slovakia]]
Bratislava ligger i det sørvestlige Slovakia, i regionen [[Bratislava (region)|Bratislava]]. Plasseringen ved grensene til [[Østerrike]] og [[Ungarn]] gjør den til den eneste hovedstaden med grenser til to land. Den ligger dessuten kun 62&nbsp;km fra grensen til [[Tsjekkia]], og 60&nbsp;km fra den østerrikske hovedstaden [[Wien]].
 
Byen har et totalt areal på 367&nbsp;58&nbsp;km², hvilket gjør den til den nest største byen i Slovakia, etter [[Vysoké Tatry]], målt i areal.<ref>{{kilde www | utgiver = Statistical Office of the Slovak Republic | url = http://www.statistics.sk/mosmis/eng/prvav2.jsp?txtUroven=440706&lstObec=560103&Okruh=zaklad | tittel = Vysoké Tatry - Basic characteristics | dato = 31. desember 2005 | besøksdato = 16. august 2007}}</ref> Bratlislava ligger på begge breddene av [[Donau]], som renner gjennom byen fra vest til sørøst.
 
=== Klima ===
Bratislava ligger i den nordlige tempererte sonen, og har kontinentalklima med fire adskilte årstider. Det blåser ofte, og det er en markant forskjell mellom varme somre og kalde, våte vintre. Byen ligger i et av de varmeste og tørreste områdene av Slovakia.<ref>Lacika, «Bratislava», s. 10</ref> De siste årene har skiftet mellom sommer og vinter vært raskere enn tidligere, med korte høst- og vårperioder. Snø forekommer også sjeldnere enn tidligere.<ref>{{kilde www | utgiver = City of Bratislava | url = http://visit.bratislava.sk/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700013&id=1109&p1=1996 | tittel = Bratislava Weather | dato = 14. mars 2007 | besøksdato = 1. november 2007 | språk = slovakisk}}</ref> Noen deler av Bratislava, spesielt Devín og [[Devínska Nová Ves]], er i risikosonen for oversvømmelser fra elvene Donau og Morava,<ref>{{kilde www | forfatter = Nick Thorpe | tittel = Defences hold fast in Bratislava | url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/2198850.stm | dato = 16. august 2002 | besøksdato = 27. april 2007 | utgiver = [[BBC]]}}</ref> Det blir bygget nye diker på begge bredder.<ref>{{kilde www | forfatter = Juraj Handzo | tittel = ''Začne sa budovať protipovodňový systém mesta'' (Konstruksjon for byens elvebegynnelse starter) | url = http://www.bratislavskenoviny.sk/buxus/generate_page.php?page_id=12325 | dato = 24. januar 2007 | besøksdato = 28. april 2007 | utgiver = Bratislavské Noviny | språk = slovakisk}}</ref>
 
== Bylandskap og arkitektur ==
Bratislavas bylandskap er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har bylandskap som er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har undergått store forandringer i en byggeboom i starten av det 21. århundre.<ref name='habsudova'> {{cite journal|title=City to cut tall buildings down to size|journal=The Slovak Spectator|date=2007-04-23|first=Zuzana|last=Habšudová|coauthors=|volume=|issue=|pages=|id= |url=http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2006010&cl=22734|format=|accessdate=2006-03-13}}</ref>
 
=== Byen ===
[[Fil:Bratislava-old town hall.jpg|thumb|right|[[Det gamle rådhus i Bratislava|Det gamle rådhus]], sett fra [[Hlavné námestie (Bratislava)|rådhusplassen]]]]
De fleste historiske bygninger er konsentrert i den [[Gamlebyen (Bratislava)|eldste delen]] av Bratislava. [[Det gamle rådhus i Bratislava|Det gamle rådhus]] er et kompleks av tre bygninger reist i det 14. og 15. århudre, og huser i dag [[Bratislava bymuseum]]. [[Michaels port]] er den eneste porten som er blitt bevart fra de middelalderlige festningsverkene, og er blant de eldste bygningene i byen.<ref>{{kilde www | utgiver = Bratislava Culture and Information Centre | url = http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=37&Itemid=28 | tittel = Michael's Gate | besøksdato = 10. juni 2007 | år = 2007}}</ref> Like i nærheten ligger Europas mindste hus.<ref>{{kilde www | utgiver = Bratislava Culture and Information Centre | url = http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=43&Itemid=29 | tittel = Narrowest house in Europe | besøksdato = 10. juni 2007 | år = 2007}}</ref> Universitetsbibliotekets bygning, reist i 1756, ble brukt av Diet (parlamentet) for Kongeriket Ungarn fra 1802 til 1848.<ref name="unilibrary">{{kilde www | utgiver = University Library in Bratislava | url = http://phobos.ulib.sk/univerzitna_kniznica.pdf | tittel = University Library in Bratislava - The Multifunctional Cultural Centre | format = [[PDF]] | sider=s. 34–36 | dato = 2005 | besøksdato = 14. juni 2007 | språk = engelsk}}</ref> En stor del av den viktige lovgivningen fra [[Den ungarske reformen]] (slik som avskaffelse av [[livegenskap]] og stiftelse av [[Det ungarske vitenskapslige akademi]] ble vedtatt der.<ref name="unilibrary"/>
 
Det historiske sentrumet kjennetegnes av mange palasser fra [[barokken]]. [[Grassalkovich-slottet]], bygget rundt 1760, er i dag residens for den slovakiske presidenten, og det slovakiske perlamentet har nå sete i det tidligere [[Erkebiskopens sommerpalass|sommerpalasset til erkebiskopen]].<ref>Lacika, «Bratislava», s. 147</ref> I 1805 skrev diplomater fra keiserne [[Napoleon]] og [[Francis II]] under på den fjerde [[Freden i Pressburg]] på [[Primats palass]], etter Napoleons seier i [[Slaget ved Austerlitz]].<ref>Lacika,"«Bratislava», s. 112</ref> Noen mindre hus er er viktige historisk; komponisten [[Johann Nepomuk Hummel]] ble født i et [[1700-tallet|1700-tallshus]] i den gamle delen av byen.
 
Viktige katedraler og kirker inkluderer den [[Gotisk arkitektur|gotiske]] [[St. Martins katedral]], bygget mellom det [[13. århundre]] og [[16. århundre]], og som var kroningskirke for Kongeriket Ungarn mellom 1563 og 1830. [[Den fransiskianske kirke (Bratislava)|Den fransiskianske kirke ]], som kan dateres tilbake til det 13. århundre, har vært brukt til ridderslåingssermonier og er den eldste bevarte hellige bygningen i byen.<ref>{{kilde www | utgiver = City of Bratislava | url = http://www.visit.bratislava.sk/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700013&id=1122&p1=2001 | tittel = Františkánsky kostol a kláštor | besøksdato = 10. juni 2007 | dato = 14. februar 2005 | språk = slovakisk}}</ref> [[St. Elisabeth-kirken (Bratislava)|St. Elisabeth-kirken]], bedre kjent som ''Den blå kirke'' på grunn av kirkens farge, er bygget utelukkende i [[Art Nouveau]]-stil.
 
===Bratislava slott===
[[Fil:Bratislava Castle.jpg|right|thumb|[[Bratislava slott]] om natten]]
En av de mest markante bygningene i byen er [[Bratislava slott]], som ligger på et platå 85&nbsp;m over Donau. Slottsbakken har vært bebodd siden overgangstiden mellom [[steinalderen]] og [[bronsealderen]],<ref>Lacika, «Bratislava», s. 11–12</ref> og har været [[akropolis]] for en [[kelterne|keltisk]] by, som var en del av [[Romerriket]]s [[Limes|Limes Romanus]], en enorm slavisk befestet bebyggelse og et politisk, militært og religiøst senter for [[Stormähren]].<ref>Lacika, «Bratislava», s. 121</ref> Et steinslott ble ikke bygd før i det 10. århundre, da området var del av [[Kongedømmet Ungarn]]. Slottet ble ombygd til et [[Gotisk kunst|gotisk]] anti-[[Husittene|hussiter]]-fort under [[Sigismund av Luxemburg]] i 1430, og det ble et [[renessanse]]slott i 1562,<ref>Lacika, «Bratislava», s. 124</ref> og ble igen ombygd i 1649, denne gang i barokkstil. Under dronning [[Maria Theresia av Østerrike|Maria Theresia]] ble slottet et prestisjefylt rojalt sete. I 1811 ble slottet ødelagt ved brann, og lå i ruiner inntil 1950-årene,<ref>Lacika, «Bratislava», s. 128</ref> da det nesten ble fullt gjenoppbygget i dets tidligere theresiske stil.
 
===Devín slott===
Det ødelagte, men nylig renoverte [[Devín slott]], ligger i [[Devín]] på toppen av en klippe, på stedet der elva [[Morava]], som danner grensen mellom Østerrike og Slovakia flyter inn i Donau. Det er et av de viktigste slovakiske arkeologiske stedene, og omfatter blant annet et museum dedikert til landets historie.<ref>{{kilde www | utgiver = Bratislava City Museum | url = http://www.muzeum.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700016&id=1025&p1=52 | tittel = Bratislava City Museum: Museums: Devín Castle - National Cultural Monument | forfatter = Beáta Husová | dato = 2007 | besøksdato = 21. juni 2007}}</ref> På grunn av dets strategiske beliggenhet var Devín slott et meget viktig grenseslott for [[Stormähren]] og den tidlige ungarske staten. Det ble ødelagt av Napoleons tropper i 1809 og er nå et viktig symbol på slovakisk og slavisk historie.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 191</ref>
 
===Rusovský===
[[Rusovský kaštieľ]], med dets [[engelsk park|engelske parker]], ligger i bydelen Rusovský. Huset ble opprinnelig bygd i det 17. århundre, og ble endret til en herregård i engelsk [[nygotikk|nygotisk]] stil i 1841&ndash;1844.<ref>{{kilde www | utgiver = Rusovce | url = http://www.bratislava-rusovce.sk/rusovce/architektura_kastiel.html | tittel = ''Pamiatkové hodnoty Rusoviec - Rusovský kaštieľ'' (Historical landmarks of Rusovce - Rusovce mansion) | dato = 6. mai 2004 | besøksdato = 1. juni 2007 | språk = slovakisk}}</ref> Bydelen er også kjent for dens ruiner fra den romerske militærbasen [[Gerulata]], del av Limes Romanus, et grenseforsvarssystem. Gerulata ble bygd og brukt mellom det første og fjerde århundre e.Kr.<ref>{{kilde www | utgiver = Rusovce | url = http://www.bratislava-rusovce.sk/kultura/kultura_gerulata.html | tittel = ''Múzeum Antická Gerulata'' (Ancient Gerulata Museum) | dato = 6. mai 2004 | besøksdato = 1. juni 2007 | språk = slovakisk}}</ref>
 
===Parker og elver===
[[Fil:Sad Janka Krala, Bratislava, Slovakia.JPG|thumbnail|right|[[Sad Janka Kráľa]] i Petržalka]]
På grunn av sin beliggenhet ved foten av [[Lillekarpatene]] og [[flommarksskogsmark]]ene ved Donaus [[elveslette]]r, vokser det skog nær Bratislavas sentrum. Tilsammen utgjør de offentlige grønne områdene 46,8&nsbp;kvadratkilometer, eller 110 kvadratmeter pr. innbygger.<ref>{{kilde www | utgiver = City of Bratislava | url = http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1039&p1=1816 | tittel = Natural Environment | dato = 2007 | besøksdato = 1. mai 2007}}</ref>
 
Den største byparken er Horský park (bokstavlig oversatt ''fjellparken'') i den gamle bydelen. [[Bratislavský lesný park]] (Bratislava skogpark) ligger i Lillekarpaterne og omfatter mange opplevelser som er populære blant de besøkende, blant annet ''Železná studienka'' og [[Koliba]]. Skogparken dekker et område på 27,3&nbsp;km², hvorav 96&nbsp;% er skogkledde og inneholder opprinnelig [[flora]] og [[fauna]], slik som [[grevling]]er, [[rødrev]]er og [[mufflon]]er. På Donaus høyre bredde, i Petržalka Borough, ligger [[Sad Janka Kráľa|Janko Kráľ park]], grunnlagt i 1774&ndash;76.<ref>{{kilde www | utgiver = Borough of Petržalka | url = http://www.petrzalka.sk/buxus/generate_page.php?page_id=934 | tittel = Environment: Sad Janka Kráľa (Životné prostredie: Sad Janka Kráľa) | dato = 29. januar 2007 | besøksdato = 25. april 2007 | språk = slovakisk}}</ref> En ny bypark er planlagt i Petržalka mellom Malý Draždiak- og Veľký Draždiak-elvene.<ref name='nahalkova'>{{kilde www | tittel=Bratislava's mayors lay out real estate plans | utgiver=The Slovak Spectator |dato= 29. januar 2007 | forfatter = Ela Nahálková | url=http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2007004&cl=26445| besøksdato=16. august 2007}}</ref>
 
[[Bratislava Zoo|Bratislavas zoologiske park]] ligger i [[Mlynská Dolina]], nær hovedkvarteret for [[Slovenská televízia]]. Den zoologiske parken, som ble grunnlagt i 1960, huser i øyeblikket 152 dyrearter, inkludert de sjeldne artene [[hvit løve]] og [[hvit tiger]]. Den botaniske hagen som hører til [[Comenius Universitet Bratislava]], kan ses fra Donaus bredde, og huser mer enn 120 arter av innenlandsk, utenlandsk og eksotisk opprinnelse.<ref>{{kilde www | utgiver = Bratislava Culture and Information Centre | url = http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=55&Itemid=30 | tittel = Bratislava Culture and Information Centre - Botanical gardens | dato = 2007 | besøksdato = 28. juli 2007}}</ref>
 
Byen har en rekke naturlige og kunstige sjøer, hvorav de fleste blir brukt til rekreasjon. Eksempler på dette er Štrkovec sjø i [[Ružinov]], Kuchajda i [[Nové Město (Bratislava)|Nové Město]], [[Zlaté Piesky]]- og [[Vajnory]]-sjøene i nord-øst samt [[Rusovce]] sjø i sør, som er populær hos [[nudist]]er.<ref>
 
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www4.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2005914
| tittel = Rusovce
| dato = 14. februar 2005
| besøksdato= 1. mai 2007
| språk=engelsk}}</ref>
 
[[Fil:Bratislava Panorama 01.jpg|thumb|center|1000px|Panorama-utsikt over Bratislava]]
 
==Utdanning, forskning og vitenskap==
[[Fil:Comenius University.JPG|thumbnail|right|[[Comenius Universitet]]s hovedkvarter på Šafárikovo námestie]]
Det første universitet i Bratislava og også det første i området som nå utgjør Slovakia, [[Universitas Istropolitana]], ble grunnlagt i 1465 av kong [[Matthias Corvinus]]. Det ble stengt i 1490, etter hans død.<ref>
 
{{kilde www
| utgiver = Bratislava by
| url = http://www4.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2009414&
| tittel = Academia Istropolitana
| dato = 14. februar 2005
| besøksdato = 5. januar 2008
| språk = engelsk}}</ref>
 
Brattislava er sete for det største universitetet, [[Comenius Universitet i Bratislava|Comenius Universitet]], med 27&nbsp;771 studerende,<ref name='uips1'>
 
{{kilde www
| url = http://www.uips.sk/statis/pdf/VS_P01.PDF
| tittel = Univerzita Komenského
| besøksdato = 15. februar 2008
| format = PDF
| utgiver = Ústav informácií a prognóz školstva
| språk = slovakisk}}</ref> det største tekniske universitet, [[Slovakiske Teknisker Universitet i Bratislava|Slovakiske Universitet for Teknologi]] med 18&nbsp;473 studerende,<ref name='uips21'>
 
{{kilde www
| url=http://www.uips.sk/statis/pdf/VS_P21.PDF
| tittel=Slovenská technická univerzita
| besøksdato=15. februar 2008
| format=PDF
| utgiver=Ústav informácií a prognóz školstva
| språk=slovakisk}}
 
</ref> og de eldste kunstskolene, [[Vysoká škola múzických umení v Bratislave]] og [[AVysoká škola výtvarných umení v Bratislave]], i Slovakia. I tillegg ligger flere institusjoner for høyere utdannelse her, som det offentlige [[Ekonomická univerzita v Bratislave|Universitet for økonomi]] og det første private universitet i Slovakia, [[Vysoká škola manažmentu v Trenčíne|Seattle Byuniversitet]]. Tilsammen er det rundt 56&nbsp;000 som studerer ved universiteter i Bratislava.
 
Der er 65 offentlige grunnskoler, ni private grunnskoler og ti religiøse grunnskoler i Bratislava.<ref name='uips'>
 
{{kilde www
| tittel = Prehľad základných škôl v školskom roku 2006/2007
| dato = 2006
| utgiver = Ústav informácií a prognóz školstva
| url = http://www.uips.sk/statis/pdf/ZS_P1.PDF
| besøksdato = 15. februar 2008
| språk = slovakisk}}
 
</ref> Tilsammen er det rundt 25&nbsp;821 innskrevne elever.<ref name='uips'/> Byens [[videregående utdanning|system for videregående utdanning]] består av 39 videregående skoler med 16&nbsp;048 elever,<ref name='uips2'>
 
{{kilde www
| url=http://www.uips.sk/statis/pdf/GYM_P1.PDF
| tittel=Prehľad gymnázií v školskom roku 2006/2007
| besøksdato=2008-02-15
| format=PDF
| utgiver=Ústav informácií a prognóz školstva
| språk=slovakisk}}
 
</ref> 37 spesialiserende videregående skoler med 10&nbsp;373 elever<ref name='uips3'>
{{kilde www
| url=http://www.uips.sk/statis/pdf/SOS_P1.PDF
| tittel=Prehľad stredných odborných škôl v školskom roku 2006/2007
| besøksdato= 15. februar 2008
| format=PDF
| utgiver=Ústav informácií a prognóz školstva
|språk=slovakisk }}</ref> og 27 [[yrkesskole]]r med 8&nbsp;863 elever (data fra 2007).<ref name='uips4'>{{kilde www | url=http://www.uips.sk/statis/pdf/ZSS_P1.PDF | tittel=Prehľad združených stredných škôl v školskom roku 2006/2007 | besøksdato=2008-02-14 |format=PDF | utgiver=Ústav informácií a prognóz školstva | språk=slovakisk}}</ref><ref name='uips5'> {{kilde www | url=http://www.uips.sk/statis/pdf/SOU_P1.PDF |tittel=Prehľad stredných odborných učilíšť a učilíšť v školskom roku 2006/2007 | besøksdato=15. februar 2008 | format=PDF | utgiver=Ústav informácií a prognóz školstva | språk=slovakisk}}</ref>
 
[[Det slovakiske vitenskapsakademiet]] ligger også i Bratislava. Byen er imidlertid en av de få europeiske hovedstedene som hverken har et [[observatorium]] eller et [[planetarium]]. Det nærmeste observatoriet ligger i [[Modra]], 30&nbsp;km unna, og det nærmeste plantariet er i [[Hlohovec]], 70&nbsp;km unna. CEPIT, Centraleuropæiske Park For Innovativ Teknologi i [[Vajnory]], blir i øyeblikket utviklet, så parken kommer til å kombinere privat og offentlig forskning og utdannelsesinstitusjoner.<ref name="CEPIT">{{kilde www | utgiver = CEPIT Management | url = http://www.cepit.info/?id=101 | tittel = Your Innovative Centre in Bratislava-Vajnory | dato = 2007 | besøksdato = 28. april 2007 | språk=engelsk}}</ref> Utbygningen foreventes å være påbegynt i 2008.<ref>{{kilde www | forfatter = Juraj Handzo | tittel = CEPIT-prosjektet beveget seg et skritt fremover (''Projekt CEPIT sa posunul o krok vpred'') | url = http://www.bratislavskenoviny.sk/60236/vystavba/projekt-cepit-sa-posunul-o-krok-vpred | dato = 21. november 2007 | besøksdato = 29. oktober 2008 | utgiver = ''Bratislavské Noviny'' | språk = slovakisk}}</ref>
 
==Transport==
[[Fil:DUOBUS Bratislava.JPG||right|thumb|Duobus (en [[trolleybuss]] kombineret med en [[buss]])]]
Bratislavas geografiske plassering i Sentraleuropa har i lang tid gjort byen til en naturlig passasje for internasjonal handel.
<ref>{{kilde www | utgiver = Encyclopædia Britannica | url = http://concise.britannica.com/ebc/article-9357955/Bratislava | tittel = Bratislava in Encyclopædia Britannica | dato = 2007 | besøksdato = 30. april 2007}}</ref>
 
Offentlig transport i Bratislava er administrert av [[Dopravný podnik Bratislava]], som eies av byen. Transportsystemet er kjent som ''Mestská hromadná doprava'', og består av [[buss]]er, [[sporvogn]]er og [[trolleybuss]]er. Det finnes dessuten en ekstra servicetjeneste kalt ''Bratislavská integrovaná doprava'' (Bratislava Integreret Transport), som forbinder byen via tog og buss med destinasjoner rundt byen.
 
Som nåværende traffikknutepunkt har byen direkte forbindelser til Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og resten av Slovakia. Motorveissystemet har direkte forbindelse med [[Brno]] i Tsjekkia, [[Trnava]] og andre steder i Slovakia, og [[Budapest]] i Ungarn. [[Nordost Autobahn|A6-motorveien]] mellom Bratislava og Wien ble åpnet i november 2007. [[Bratislava Havn]] gir adgang til [[Svartehavet]] via [[Donau]] og til [[Nordsjøen]] gjennom [[Main-Donau-kanalen]]. [[M. R. Štefánik Lufthavn]] ligger 9 km nordøst for byens sentrum. Lufthavnen betjente i 2007 2&nbsp;024&nbsp;000 passasjerer.<ref>
 
{{kilde www
| utgiver = TASR, utgitt i ''[[Bratislavské Noviny]]''
| url = http://www.bratislavskenoviny.sk/73806/cestovny-ruch/letisko-vybavilo-vlani-viac-ako-2-miliony-pasazierov
| tittel = Lufthavn betjente mer enn 2 millioner passasjerer i fjor (''Letisko vybavilo vlani viac ako 2 milióny pasažierov'')
| språk = slovakisk
| dato = 13. januar 2008
| besøksdato = 13. januar 2008}}</ref>
 
== Severdigheter ==
*[[Borgen i Bratislava]]
*[[Devín]]
*[[Domkirken St. Martin]]
*[[Michaelsporten]]
*[[Det gamle rådhus i Bratislava]]
*[[Primaciálny Palác]]
*[[Det slovakiske nasjonalteater]]
*[[Det slovakiske nasjonalgalleri]]
*[[Nový Most]] (den nye Donaubro)
*[[Starý Most]] (den gamle Donaubro)
*[[Slavín (sovjetisk krigskirkegård)]]
 
== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]]
* {{Flagg|Polen}} [[Krakow]]
* {{Flagg|Slovenia}} [[Ljubljana]].
* {{Flagg|Tyskland}} [[Ulm]]
* {{Flagg|Italia}} [[Perugia]] &ndash; Dette samarbeidet begynte i juni [[1962]], og byen er Bratislavas eldste vennskapsby.
* {{Flagg|Tsjekkia}} [[Praha]]
* {{Flagg|Ukraina}} [[Kiev]]
* {{Flagg|Finland}} [[Åbo]]
* {{Flagg|USA}} [[Cleveland]]
* {{Flagg|Nederland}} [[Rotterdam]]
 
==Kjente personer fra Bratislava==
* [[Herta Däubler-Gmelin]] ([[1943]]&ndash;), tidligere [tysk justisminister
* [[Stephan Ladislaus Endlicher]] ([[1804]]–[[1849]]), østerriksk botaniker
* [[Berthold Grünfeld]] ([[1932]]–[[2007]]), norsk lege og professor
* [[Johann Nepomuk Hummel]] ([[1778]]–[[1837]]), østerriksk komponist og pianist
* [[Gustáv Husák]] ([[1913]]–[[1991]]), slovakisk politiker
* [[Philipp Lenard]] ([[1862]]–[[1947]]), tysk fysiker
* [[Veronika Zuzulová]] ([[1984]]&ndash;), slovakisk alpinist
 
==Se også==
*[[Freden i Pressburg (1805)]]
 
==Referanser==
{{Referanser|2}}
 
==Eksterne lenker==
{{commons}}
*[http://www.bratislava.sk/ Bratislavas offisielle nettsted] (slovakisk), [http://visit.bratislava.sk/en/ engelsk versjon]
*[http://www.bratislavaguide.com/ Bratislava Guide]
 
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Donau}}
{{Link AA|da}}
{{Link AA|de}}
{{Link UA|eo}}
{{Link UA|es}}
{{Link UA|hr}}
{{Link AA|zh}}
 
{{Link AA|ro}}
{{Link UA|mk}}
 
[[Kategori:Bratislava| ]]
[[Kategori:Byer ved Donau]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
 
[[ace:Bratislava]]
[[af:Bratislava]]
[[am:ብራቲስላቫ]]
[[an:Bratislava]]
[[ar:براتيسلافا]]
[[an:Bratislava]]
[[arc:ܒܪܛܝܣܠܐܒܐ]]
[[roa-rup:Bratislava]]
[[arz:براتيسلافا]]
[[frp:Bratislava]]
[[ast:Bratislava]]
[[az:Bratislava]]
[[bn:ব্রাতিস্লাভা]]
[[bar:Pressburg]]
[[batzh-smgmin-nan:Bratislava]]
[[be:Горад Браціслава]]
[[be-x-old:Браціслава]]
[[bg:Братислава]]
[[bar:Pressburg]]
[[bn:ব্রাতিস্লাভা]]
[[bo:བ་ར་ཏིསི་ལ་བ།]]
[[bs:Bratislava]]
[[br:Bratislava]]
[[bs:Bratislava]]
[[ca:Bratislava]]
[[cv:Братислава]]
[[ceb:Bratislava]]
[[cs:Bratislava]]
[[ckb:براتسیلاڤا]]
[[co:Bratislava]]
[[cs:Bratislava]]
[[cu:Братислава]]
[[cv:Братислава]]
[[cy:Bratislava]]
[[da:Bratislava]]
[[de:Bratislava]]
[[diq:Bratislawa]]
[[dsb:Bratislava]]
[[eeet:Bratislava]]
[[el:Μπρατισλάβα]]
[[en:Bratislava]]
[[es:Bratislava]]
[[eo:Bratislavo]]
[[es:Bratislava]]
[[et:Bratislava]]
[[eu:Bratislava]]
[[ee:Bratislava]]
[[fa:براتیسلاوا]]
[[fihif:Bratislava]]
[[fiu-vro:Bratislava]]
[[fo:Bratislava]]
[[fr:Bratislava]]
[[frp:Bratislava]]
[[frr:Bratislava]]
[[fy:Bratislava]]
[[ga:An Bhratasláiv]]
[[gv:Bratislava]]
[[gag:Bratislava]]
[[gd:Bratislava]]
[[gl:Bratislava]]
[[ko:브라티슬라바]]
[[gv:Bratislava]]
[[hy:Բրատիսլավա]]
[[he:ברטיסלאבה]]
[[hifhsb:BratislavaBratisława]]
[[hr:Bratislava]]
[[hsbio:BratisławaBratislava]]
[[ht:Bratislava]]
[[hu:Pozsony]]
[[hy:Բրատիսլավա]]
[[id:Bratislava]]
[[ie:Bratislava]]
[[os:Братиславæ]]
[[io:Bratislava]]
[[is:Bratislava]]
[[it:Bratislava]]
[[he:ברטיסלאבה]]
[[ja:ブラチスラヴァ]]
[[jv:Bratislava]]
[[kn:ಬ್ರಾಟಿಸ್ಲಾವಾ]]
[[pam:Bratislava]]
[[ka:ბრატისლავა]]
[[kk:Братислава]]
[[kw:Bratislava]]
[[kn:ಬ್ರಾಟಿಸ್ಲಾವಾ]]
[[sw:Bratislava]]
[[ko:브라티슬라바]]
[[koikv:Братислава]]
[[ht:Bratislava]]
[[ku:Bratîslava]]
[[kv:Братислава]]
[[kw:Bratislava]]
[[la:Posonium]]
[[lv:Bratislava]]
[[lb:Bratislava]]
[[lt:Bratislava]]
[[lij:Bratislava]]
[[li:Bratislava]]
[[lijln:Bratislava]]
[[lmo:Bratislava]]
[[lnhu:BratislavaPozsony]]
[[lt:Bratislava]]
[[lv:Bratislava]]
[[mi:Bratislava]]
[[mk:Братислава]]
[[ml:ബ്രാട്ടിസ്‌ലാവ]]
[[mr:ब्रातिस्लाव्हा]]
[[mt:Bratislava]]
[[mi:Bratislava]]
[[mr:ब्रातिस्लाव्हा]]
[[arz:براتيسلافا]]
[[ms:Bratislava]]
[[nah:Bratislava]]
[[nds:Preßburg]]
[[nl:Bratislava]]
[[ja:ブラチスラヴァ]]
[[frr:Bratislava]]
[[nn:Bratislava]]
[[no:Bratislava]]
[[nov:Bratislava]]
[[nrm:Bratislava]]
[[nov:Bratislava]]
[[oc:Bratislava]]
[[os:Братиславæ]]
[[pam:Bratislava]]
[[pl:Bratysława]]
[[pms:Bratislava]]
[[pnb:براتسلاوا]]
[[koi:Братислава]]
[[pms:Bratislava]]
[[tpi:Bratislava]]
[[nds:Preßburg]]
[[pl:Bratysława]]
[[pt:Bratislava]]
[[qu:Bratislava]]
[[ro:Bratislava]]
[[roa-rupqu:Bratislava]]
[[ru:Братислава]]
[[rue:Братїслава]]
[[ru:Братислава]]
[[sah:Братислава]]
[[scnse:Bratislava]]
[[sco:Bratislava]]
[[shstq:Bratislava]]
[[sq:Bratisllava]]
[[scn:Bratislava]]
[[simple:Bratislava]]
[[sk:Bratislava]]
[[sl:Bratislava]]
[[cu:Братислава]]
[[sq:Bratisllava]]
[[ckb:براتسیلاڤا]]
[[sr:Братислава]]
[[stqsh:Bratislava]]
[[fi:Bratislava]]
[[sv:Bratislava]]
[[swtl:Bratislava]]
[[ta:பிராத்திஸ்லாவா]]
[[tgtt:Братислава]]
[[th:บราติสลาวา]]
[[tg:Братислава]]
[[tl:Bratislava]]
[[tpi:Bratislava]]
[[tr:Bratislava]]
[[tt:Братислава]]
[[udm:Братислава]]
[[ug:براتىسلاۋا]]
[[uk:Братислава]]
[[ur:براٹیسلاوا]]
[[ug:براتىسلاۋا]]
[[vec:Bratislava]]
[[vep:Bratislav]]
[[vi:Bratislava]]
[[vo:Bratislava]]
[[fiu-vro:Bratislava]]
[[war:Bratislava]]
[[yi:בראטיסלאווא]]
[[yo:Bratislava]]
[[zh:布拉迪斯拉发]]
[[zh-min-nan:Bratislava]]
[[zh-yue:布拉迪斯拉發]]
[[diq:Bratislawa]]
[[bat-smg:Bratislava]]
[[zh:布拉迪斯拉发]]
Vižžojuvvon "https://se.wikipedia.org/wiki/Bratislava" čujuhusas