Erohusat artihkkala «Geatki» veršuvnnaid gaskkas
Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
u robot Lägger till: tr:Kutup porsuğu |
u Bohtta lasihii: {{Vuođđoartihkal}} using AWB |
||
Gurgadas 1:
{{Vuođđoartihkal}}
<!--{{Taksoboks|
bilde=Wolverine.jpg
Gurgadas 18⟶ 19:
'''Geatki''' (''Gulo gulo'') lea stuorimus ealli [[Neahtebearaš|neahtebearrašis]]. Eará stuora neahteeallit leat [[Stuoračeavri|Stuoračeavrris]] ja [[mearačeavrris]]. Geatki gávdno bieđgguid sirkumpolára váriin ja alla eatnamiin.
Eŋgelasgillii lea «geatki» ''wolverine'', man duogáš lea ''wolvering'' mii árvvusge mearkkaša ahte «láhtte dego [[gumpe]]».
[[File:Wolverine, Kristiansand Zoo.jpg|thumb|Geatki, Kristiansand Zoo]]
Gurgadas 26⟶ 27:
== Anatomiija ==
Geatki lea neahtebearraša stuorámus ealli. Dan hápmi sulastahttá guovžžačivgga. Gorut lea lášmat ja geatki ruohttá jođánit ceakko vusttuin ja suonjada álkit juovain. Geatki sáhttá šaddat sullii 1 mehtera guhku (njunnegeažis seaibemáddagii). Varis deaddá gitta 18
== Láhtten ==
Geatkki eallinguovlu (revir) lea 40–900
Geatkki ráhkada [[biedju|bieju]] skálvái ceakko vieltái. Vuovdeeatnamis sáhttá biedju leat stuora muoraid ruohttasiid gaskkas dahje iešguđetlágan ráiggiin. Biejus sáhttet leat guhkes feaskárat. Geatkkis šaddet 2-3 čivgga guovvamánus/njukčamánus. Go riegádit, de leat čivggat čalmmeheamit ja dain lea fiskeslágan guolga. Dalle leat birrasii 12
<!--
Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet. Ungene kan nå bevege seg og følger mora rundt i hennes jaktområde, eller til matlagre hun har lagt opp i forveien. Mens mora jakter, gjemmer ungene seg i hulrom under steinblokker eller i steinurer. Allerede i september er de nesten helt utvokst, og klarer seg selv. Noen unger blir værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er ett år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter {{nowrap|3–4 år}}. Hunnene får unger opp til de er ca. 8 år. Levealder for jerven er {{nowrap|10–12 år}}, og opp til 17 år i fangenskap.
Gurgadas 38:
Om vinteren er jervens hovedføde [[rein]]. Jerven er imidlertid ingen spesielt god jeger, men er avhengig av [[åtsel]] og det vinterlageret den har lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med [[fugler]], små og mellomstore [[pattedyr]] og [[planter]] på menyen. Jerven har en fabelaktig luktesans og kan lukte seg fram til et åtsel fra lange avstander. Har jerven fått tak i et byttedyr det ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes dette opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan dra slike rester flere kilometer til hiet hvis det skulle være nødvendig.
-->
Geatki gávdno dippe gos [[Skandinávia
Geatki lea oaidnimis ee. [[Kristiansand elliidgárdi|Kristiansand elliidgárddis]].
Geatki sáhttá goddit elliid mat leat mihá stuoribut go ieš. Lea maid duođaštuvvon ahte geatki lea goddán [[ealga|ealgga]]. Geatki dagaha stuora vahágiid boazo- ja [[sávza
[[Luondduhálddašandirektoráhtta]] lea [[Birasgáhttendepartemanta|Birasgáhttendepartemeantta]] ovddas ráhkadeame ođđa njuolggadusaid boazovahátbuhtádusa máksima birra.
Gurgadas 66:
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-planter/Rovdyr-og-rovfugler/Jerv/ Miljøstatus i Norge: Jerv]
[[
[[
[[av:Рожамак]]
|