Erohusat artihkkala «Albbas» veršuvnnaid gaskkas

 

 

== Válddahus ==

 

Albbas lea bures heivehuvvon dan guvlui gos eallá. Dálvet lea suhkkes guolga, mii lea ullui ja suodjala bures buollaša vuostá, ja geasset dat fas lea njavgat. Guolgga vuođđoivdni lea ruksesruškat geasset ja ráneslágan dálvet, ja nu dat bures čiehkása birrasii. Iešguđet guovlluin sáhttá das leat iešguđet ivdni, danne go ivdni lea heivehuvvon dan guvlui gos eallá. Čoavjevuole lea albbas vielgat dahje čuovgat, ja muđui lea unnit eanet girjját. Juolgeluodda lea stuoris goruda sturrodaga ektui, erenoamážit dain mat ellet guovlluin gos lea ollu muohta. Albasis lea erenoamáš buorre gullu ja maiddái buorre oaidnu ja haksá bures. Luonddus lea albasa eallenahki 10-12 jagi, muhto lea dihtosis albbas mii elii olles 24 jagi.

[[1960-lohku|1960-logus]] jávkaduvvui eruasialaš albbas goasii miehtá Oarje-Eurohpá. Norggas lei albbas meastá oalát jávkan álggus [[1900-lohku|1900-logu]], muhto máddodat lassánii fas [[1950-lohku|1950]]- ja 1960-logu mielde. Ráfáiduhttimiid geažil lea albbas fas laskagoahtán Eurohpás. [[2000]]-logus leat fas riegádan albasat [[Duiska|Duiskkas]] ja [[Šveica|Šveiccas]].

 

 

Jagis 2007 ledje unnimusat 69-74 albbasbearraša. Dát leat oktiibuot 409-439 albasa. Norgga mihttomearri, man Stuoradiggi mearrida, lea ahte galget leat 65 čivgi njiŋŋelasa juohke jagi (albbas oažžu 1 - 3 čivgga hávális). Dat lohku lea olahuvvon, go Norggas ja Ruoŧas leat oktiibuot sullii 2000 albasa.

 

== Habitáhta ==

 

Go albbas bivdá, de njáhká bivddohasa lusa ja falleha. Albbas ii nagot guhkás doarridit, muhto lea hui snáhpis go falleha. Dat goddá stuorit elliid nu ahte gáskkesta čoddagii, vai ealli hávká. Smávit elliid gáskkesta čeabáhii ja goddá nu.

 

Gauper er gode klatrere og svømmere. Voksne gauper hevder [[revir]], med et lite overlapp mellom områdene til individer av samme kjønn. Gaupene er øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Reviret varierer i størrelse, både mellom kjønnene og de områder arten befinner seg. I [[Bialowieza]]skogen i [[Polen]] er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km². <ref>Schmidt, K., Jedrzejewski, W. and Okarma, H. 1997. '''Spatial organization and social relations in the Eurasian lynx population in Bialowieza Primeval Forest, Poland.''' Acta Theriologica 42: 289-312.</ref>Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra {{nowrap|500-2000 km²}} i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra {{nowrap|200-1000 km²}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/SCANDLYNXforskning/Arealbrukogspredning.aspx Gaupa trenger mye plass]</ref> Størrelsen på leveområdene varierer med byttedyrtetthet.

-->

<!--Utenom parringstiden er gaupa solitær. Arten parrer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert å jakte sammen og å stelle hverandre. Parringene foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen hunnen for å finne seg en ny parringspartner. Hunnen har årlig som regel kun en parringspartner, mens hannen gjerne har flere.-->

 

* [http://www.rovviltportalen.no/ Rovviltportalen]

* [http://dyreposisjoner.no Sporing av rovvilt med GPS-sendere]

 

 

{{Link AA|fr}}

{{Link UA|bg}}

 

[[af:Eurasiese rooikat]]

[[udm:Балян]]

[[uk:Рись євразійська]]

[[vi:Linh miêu Á-Âu]]

[[zh:歐亞猞猁]]