Veršuvdna geassemánnu 6 b. 2012 dii. 17.26 divo Trondtr (ságastallan \| rievdadusat) Byrokráhtat, Hálddašeaddjit 1 916 rievdadusa Čoahkkáigeassu váilu ← Ovddit		Veršuvdna geassemánnu 6 b. 2012 dii. 23.01 divo gáđa Xqbot (ságastallan \| rievdadusat) Bohtat 13 011 rievdadusa u r2.7.3) (robot Ändrar: fa:خرس قهوه‌ای; kosmetiska ändringar Čuovvovaš earut →
Gurgadas 19: {{Taksoboks-slutt}} La stå som skille til taksoboksen ovenfor --> <onlyinclude>'''Guovža''' (''Ursus arctos'') (ruškesguovža) lea dábáleamos guovžašládja. Dat gávdno [[Davvi-Amerihkká\|Davvi-Amerihkás]], [[Eurohpá]]s, [[Afrihkká\|Afrihkás]], ja [[Asia\|Davvi-Asias]], gos stuorámus máddodagat leat [[Alaska]]s, [[Kanáda]]s ja [[Ruošša]]s. Leat árvvusge sullii 150 ~~000–200~~000–200 000 ruškesguovžža máilmmis, ja dain leat sullii 90 ~~000–120~~000–120 000 Ruoššas. Jagis 2009 ledje duođaštuvvon 164 guovžža Norggas<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249092 Forskning.no: «164 guovžža Norggas – ollu varrásat juohke njiŋŋelasa nammii»]></ref>. Ruškesguovža lea okta njealji ovddasteaddjis sogas ''Ursus''.</onlyinclude> == Ruškesguovža == Ruškesguovžžaid genehtalaš šláddjivuohta lea stuorimus [[Eurasia]]s, ja danne rehkenastet dutkit ahte [[šládja]] lea álgoálggus vuolgán Asias ja viidánan Davvi-Amerihkái. Stuorimus ruškesguovža lea [[kodiakguovža]] (''Ursus arctos middendorffi''), [[vuollešládja]] mii sáhttá šaddat seamma stuoris ja vel stuorit nai go [[jiekŋaguovža]]. Dat gávdno dušše moatti sullos olggobealde [[Alaska]]. Meastta seamma stuora ruškesguovža gávdo maiddái [[Kamtsjatkanjárga\|Kamtsjatkanjárggas]] ja [[Paramushirsuolu\|Parammushirsullos]] Ruoššas, muhto diet guovža, mii gohčoduvvo ''kamtsjatkaguovžan'', ii leat dohkkehuvvon sierra vuollešládjan. Eambbo dovddus dáidá amerihkálaš vuollešládja leat, [[grizzlyguovža]] (''Ursus arctos horribilis''), man ollu dutkit oaivvildit gullat oktasaš vuollešládjii [[eurásialaš ruškesguovža\|eurasialaš ruškesguovžžain]] (''Ursus arctos arctos)''. Datte leat ain ollu vástitkeahtes gažaldagat, ja danne oaivvildit oallugat ahte dat gullaba goabbatge vuollešládjii. Eurasialaš ruškesguovža lea dábálaččat unnit go namuhuvvon amerihkálaš vuollešlájat, muhto dat sáhttá maid rievddadit. Oppalohkái lea unnán ovttaoaivilvuohta ruškesguovžžaid vuollešlájaid hárrái. Muhtin dutkit oaivvildit ahte maiddái [[jiekŋaguovža]] sáhttá leat ruškesguovžža vuollešládja. Genehtalaš guorahallamat čájehit ahte soames ruškesguovžžat leat lagat sogalaččat jiekŋaguvžii go ruškesguvžii, mii dasto doarju dan ahte jiekŋaguovža ii sáhte rehkenastojuvvot sierra šládjan. <ref>Marris, E. (2007). ''Linnaeus at 300: The species and the specious.'' Nature 446 (7133): 250–253. [http://dx.doi.org/10.1038%2F446250a doi:10.1038/446250a]</ref> === Geográfalaš lávdu ja eallinguovlu === Ruškesguovža gávdno viidát [[Davvi-Amerihkká\|Davvi-Amerihkás]], [[Eurohpá]]s ja [[Asia]]s, ja vel [[Hokkaido]]sullos [[Jahpán]]is. Ovdal gávdnui dat maiddái [[Atlasvárri\|Atlasváriin]] [[Afrihkká\|Afrihkás]], davvin [[Mexico]]s ja lullin [[USA]]:s, nu go [[Sierra Nevada]]s ja [[Rocky Mountains]] lulimusas, diein guovlluin sáhttá dat dál leat nálehuvvan,.<ref name="Wilson og Ruff">Wilson og Ruff, 1999</ref> Ruškesguovžžat ellet vaikko makkár habitáhtain, rittuin, vuvddiin, vumiin ja váriin. Dat eai leat ránttot temperatuvrra dáfus. Deaŧaleamos orru leame ahte lea mielamielde borramuš fidnemis ja čiehkádanbáikkit, ja dat dáidá dahkat ahte guovža sáhttá vánddardit áigodagaid mielde. Davvi-Amerihkás gávdno ruškesguovža juohkelágan eatnamiin, muhto Sibirjás orru válljeme vuvddiin orrut. Eurohpás lea guovža dábáleamos badjosiin. Gurgadas 36: == Válddahallan == [[File:Kodiak_Brown_Bear.jpg\|thumb\|300px\|left\|Kodiakguovža]] Ruškesguovžžat leat ruškadat, muhto sáhttet leat máŋgga ruškes ivnnis - áibbas čuvgesruškadat, sevdnjes ruškadat, ja measta čáhppadat. Muhtimiin leat maid ránes guolggat, ja das boahtá ge ''grizzly'' ~~–~~– mii mearkkaša "ránis" dahje "ránesgirjját". Rávisguovžžain lea mihtilmas čomil deahkki niskkis, ja dat addá fámuid ovdajulggiide go guovža goaivu. Guolga lea suohkat ja sáhttá šaddat gitta 10 cm assai. Ruškesguovžžas lea oalle unna bealjážat, gállu lea govdat ja njunni lea seaggi ja njálmmis leat 42 báni, main 2 leat oanehis čálanat. Deaddu rievddada eallinguovlluid ja agi mielde. Ollesšaddan varisguovža sáhttá deaddit gaskamearálaččat ~~135–410~~135–410 kg ja njiŋŋelas šaddá gaskamearálaččat ~~90–200~~90–200 kg. Kodiakguovžavaris sháttá šaddat birrasiid ~~350–675~~350–675 kg, ja njiŋŋelas fas ~~160–350~~160–350 kg. Stuorimus kodiakguovža mii lea báhččojuvvon, dettii 855 kg, muhto rehkenastojuvvo ahte dat sáhttá šaddat 900-1000 kg. Guovža lea geahppaseamos giđđat, dalle go lihkká dálvenahkáriin, ja losimus čakčat, ovdal go nohkká dálvái. Buot guovžžat duolmmastit olles juolgevuođu viidodaga ala, seamma ládje go olbmot. Dain sáhttet leat 10-13 cm guhku gaccat ovdajulggiin. Dat ii sáhte gaccaid rohttet sisa. Ruškesguovža sáhttá maiddái čuoččahit ja vázzit guovtti juolggi alde, nugo olbmot, muhto falimusat dat leat njealjegoantái. Ruškesguovžža leaktu sáhttá leat gitta ~~50–60~~50–60 km diimmus. Stuorimusat sáhttet šaddat 300-310 cm alu guovtti juolggi alde (kodiakguovža ja kamtsjatkaguovža). Dat sáhttet maid čohkkát, ja nuorra guovžžat sáhttet gizzut. Ollesšaddan guovža lea menddo lossat gizzut murrii. Meahcis sáhttá guovža šaddat ~~25–30~~25–30 jagi boarisin, muhto giddagasas sáhttá guovža eallit gitta 50 jagi. <!-- === Anerkjente underarter === Gurgadas 57: # ''Ursus arctos isabellinus'' (Rødbjørn, himalayabjørn, Tien Shan bjørn), Horsfield 1826 # ''Ursus arctos manchuricus'' (Mandsjurisk brunbjørn) # ''Ursus arctos nelsoni'' (Meksikansk grizzlybjørn - † ca. ~~1982–1986~~1982–1986), Merriam 1914 # ''Ursus arctos richardsoni'' (Barren Ground grizzlybjørn) # ''Ursus arctos pruinosus'' (Tibetansk hestebjørn), Blyth 1854 Gurgadas 87: Brunbjørner lever stort sett alene og regnes som døgnaktive, selv om den er mest aktiv i grålysningen og skumringen. På dagtid holder den seg gjerne godt skjult, og hviler gjerne i en fordypning den selv har utgravd. Det er kjent at brunbjørner vandrer mest på våren og om høsten. Den har en litt klosset og tung gangart, men den er hurtig nok til lett å kunne fange en svartbjørn. Brunbjørnen er for det meste terrestrial (holder seg på bakken), men den er en ypperlig svømmer og er dessuten ofte å se når den fanger fisk i vann og elver. Voksne brunbjørner kan ikke klatre i trær, med ungene klatrer.<ref name="Wilson og Ruff" /> Brunbjørnen er ikke revirhevdene, men har leveområder som kan overlappe andre bjørners. Bjørner som lever i kystnære strøk har gjerne et mindre leveområde (50-250 km²) enn innlandsbjørner, som gjerne trenger et større aral, opp mot ~~700–1000~~700–1000 km², for å sikre seg nok føde. Leveområder på opp mot 2600 km² har blitt registrert, men gjennomsnittet ligger, uavhengig av kjønn, på ca. 73-414 km². Binnenes leveområde utgjør gjerne 40-50~~ ~~ % av hannenes, slik at en hann ofte dekker et område hvor det inngår flere binner. Brunbjørnen kan være svært aggressiv, spesielt når den forsvarer et felt bytte. Dette gjelder også ovenfor andre rovpattedyr som [[rødrev\|rev]], [[ulver\|ulv]] og [[jerv]]. Aggresjon mot mennesker forekommer også, og det kan være spesielt farlig å komme mellom ei binne og avkommet hennes. Amerikanske brunbjørn regnes gjerne som mer aggressiv overfor mennesker enn de europeiske. Det er også registrert distinkte forskjeller i [[atferd]] mellom europeiske og asiatiske brunbjørner, der en rekke populasjoner av sistnevnte ofte viser langt større aggresjon mot mennesker enn europeiske bjørner. Noen forskere hevder at dette i mange tilfeller kan skyldes lokale forhold, som økt befolkningstetthet og større press på de habitat der disse bjørnene trives. Det er imidlertid klart at dette ikke kan forklare alle forskjellene som finnes. Brunbjørner går gjerne i [[dvale]] vinterstid, eller rettere sagt en dvalelignende tilstand kalt uekte [[dvale\|vintersøvn]]<ref>[http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046724232.4 God natt – ser deg til våren! (nysgjerrigper.no)]</ref>. De senker ikke forbrenningen og kroppstemperaturen like mye som smådyrene gjør, og tilstanden kan derfor egentlig ikke kalles ekte dvale. Bjørner kan faktisk våkne og ta seg en kort rusletur utenfor hiet fra tid til annen under vinteren. Vintersøvnen begynner vanligvis i ~~oktober–desember~~oktober–desember og varer til i ~~mars–mai~~mars–mai, avhengig av habitat, lokale forhold og individuell kondisjon blant bjørnene. I sydlige populasjoner kan vintersøvnen være kortere, og i noen tilfeller helt utebli. Vanligvis graver bjørnen sitt eget [[hi]] og lager en seng av vegetasjon den finner. Som regel ligger hiet i en beskyttet skråning, gjerne under noen store steiner eller i forbindelse med ei stor trerot eller tue. Slike hi kan bli benyttet i flere år av samme bjørn. === Reproduksjon === [[Fil:Katmai Sow and Cubs.JPG\|thumb\|300px\|'''Binne med unger'''<br />(''Ursus arctos arctos'')]] Brunbjørner regnes som kjønnsmodne fra de er ca. ~~4–6~~4–6 år gamle, men de fortsetter å vokse til de er ca. ~~10–11~~10–11 år. I [[Yellowstone nasjonalpark]] (USA) er det kjent at bjørner har reprodusert seg helt opp i ~~25–års~~25–års alderen. Binna parer seg gjerne med flere hanner under [[brunst]]tiden som gjerne varer i ~~10–30~~10–30 dager. Hannbjørnene kan slåss om tilgangen til binna og gjerne vokte henne i ~~1–3~~1–3 uker i denne perioden. Selve paringstiden er gjerne i [[mai]]/[[juni]]. I løpet av denne perioden kan en binne pare seg med flere (~~5–7~~5–7) hanner. Befruktede egg utvikler seg bare til et visst stadium ([[embryonisk diapause]]), for så ca. fem måneder etter paring (i november) å bli innplantert. Deretter følger en drektighetsperiode på ca. ~~6–8~~6–8 uker, før ungen(e) fødes i [[januar]]~~–~~–[[Mars (måned)\|mars]], vanligvis mens binna fortsatt ligger i vintersøvn. Den totale drektighetsperioden (inkl. førstadiet) blir derav ca. ~~180–266~~180–266 dager. Binner forblir i brunst under hele paringstiden inntil paring skjer. Deretter vil de normalt ikke komme i brunst igjen på minst to år (vanligvis ~~3–4~~3–4 år). Ei binne føder normalt ~~2–3~~2–3 unger per kull. Nå bjørneungene er 2-3 år gamle blir de jaget av binna. Unge hunnbjørner er lite mobile og etablerer seg i forbindelse med moras leveområde, mens hannbjørner drar ut og kan streife over store områder før den kommer tilbake til reproduksjonsområdet, eventuelt etablerer leveområde et annet sted. Det er ukjent/svært uvanlig at hunnbjørner etablerer seg med unger utenfor reproduksjonsområdene, men det kommer nå og da ubekreftede meldinger om at binner med unger er sett forskjellige steder. Gurgadas 106: === Ernæring === Brunbjørnen spiser nærmest alt. Mest vanlig er imidlertid en diett som består av ca. ~~60–90 ~~60–90 % røtter, knoller, [[grasfamilien\|gress]], [[urt]]er, [[korn]], [[nøtt]]er, [[bær]] og [[frukt]]. De spiser imidlertid også [[insekter]], [[gnagere]], [[hjortedyr]], beitedyr, [[fisk]] og kadavre (herunder kadavre av sjødyr). Der det finnes [[svartbjørn]] hender det at den dreper og spiser denne også. I Alaska, [[Britisk Columbia]], og [[Kamtsjatkahalvøya\|Kamtsjatka]] (Russland) er den også kjent for å fortære store mengder [[atlanterhavslaks\|laks]] når denne går opp i elvene for å gyte om høsten. Når tilgangen er størst, spiser den gjerne bare hodet og skinnet, siden dette er mest fettrikt og gir mest [[energi]] med tanke på vintersøvnen. === Bevaring === Gurgadas 115: == Utbredelse i Europa == [[Fil:Ours des pyrenees aspe 2002.jpg\|thumb\|[[Pyreneisk brunbjørn]] er en lite anerkjent underart av brunbjørn]] I Europa som sådan regner forskerne med at det er omkring 14 ~~000–20~~000–20 000 brunbjørner (Russland ikke medregnet), hvorav ca. 2 000-4 000 dyr finnes i [[Norden]]. I dag finnes det bare noen små, isolerte bestander igjen i den vestlige delen av Sør-Europa, blant annet i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Italia]]. Flere land i det gamle Øst-Europa, blant annet det tidligere [[Jugoslavia]], [[Bulgaria]] og [[Romania]] har større antall, men likevel isolerte bestander. === Den nordiske bestanden === Historisk sett hadde [[Norge]] den største stammen av brunbjørn i Norden. På begynnelsen av [[19. århundre\|1800-tallet]] talte trolig denne omkring 3 000 dyr i Norge alene, noe utgjorde omkring 65~~ ~~ % av den felles norsk/svenske bestanden på den tiden. Politiske beslutninger<ref>Det ble i 1846 innført statlig skuddpremie på bjørn i Norge</ref>, avskyting og fangst gjorde imidlertid sitt til at bjørnen forsvant fra norsk fauna utover på [[20. århundre\|1900-tallet]], der det etter hvert som bjørnen forsvant ble mer og mer vanlig å la [[bufe]]et få ferdes fritt i [[utmark]]a, uten permanent tilsyn fra gjetere. Også i de andre nordiske landene gikk det hardt utover bjørnestammen på denne tiden, og på [[1930-årene\|1930-tallet]] antar man at de kun fantes ca. 130 brunbjørner igjen i [[Skandinavia]], noe som skapte en såkalt ''genetisk flaskehals'' (en periode i bestandens historie da den genetiske variasjonen minker dramatisk fordi antallet individer reduseres til et utrydningstruet nivå). Etter dette økte imidlertid bestanden igjen, som til tross for ''flaskehalsen'' i 1930-åra viser en bemerkelsesverdig genetisk variasjonen. Den nordiske bjørnebestanden deles gjerne inn i to ulike grupperinger, den norsk/finsk/russiske i [[nordøst]] og den norsk/svenske mot [[sør]], som fordeler seg på tre ulike svenskbaserte poulasjoner fra [[nord]] mot sør i [[Sverige]]. Hvor stor stammen er totalt vet man ikke, men den svenske andelen ble i 2004 anslått å være på omkring 1635-2840 dyr. I [[Finland]] har man anslått antallet bjørn å være omkring 800-1200 dyr. Tallene er usikre og omdiskuterte blant både forskere og dyrevernere, men Norges andel er uansett svært beskjeden, kanskje kun 25-75 dyr. Det er estimert at det finnes 6-12 voksne binner i Norge, basert på yngling i perioden [[1998]]-[[2002]] registrert i fem områder nær riksgrensen, [[Pasvik]] og [[Anarjohka]] i [[Finnmark]], [[Troms]], [[Nord-Trøndelag]]/[[Nordland]], og [[Hedmark]]. Det er dessuten liten politisk vilje til å øke denne bestanden i særlig grad. Gurgadas 136: Skandinavisk brunbjørnen inngår i underarten ''Ursus arctos arctos'', selv om noen også har forsøkt å klassifisere den som en egen underart kalt ''Ursus arctos scandinavicus''. Moderne studier med DNA har imidlertid slått fast at dette er problematisk, fordi likheten til de ulike populasjonene i Europa ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å hevde en egen skandinavisk underart. Skandinavisk brunbjørn har dessuten opphav i to ulike hovedstammer, en vestlig med to ulike stamlinjer fra henholdsvis [[den iberiske halvøy]] og [[Balkan]], og en østlig med kun en stamlinje fra Russland. Begge hovedstammene oppsto trolig for rundt 850 000 år siden. Skandinavisk brunbjørnen er en middels stor bjørn som normalt blir inntil 2,5 m lang og veier ca. ~~100–300~~100–300 kg. Binna veier vanligvis ikke mer enn maksimalt 150 kg. Den største bjørnen som er skutt i Skandinavia var en hannbjørn som veide 338 kg. Den største binna som er skutt her veide 237 kg. I [[Karelen]] i Russland ble det imidlertid skutt en bjørn på nær 450 kg for endel år siden<ref>[http://jeger.tbt.no/30_bjorner.htm Jegeren]</ref>, så man kan tenke seg at det i den finsk/russiske bestanden finnes større bjørner enn i den norsk/svenske. Gjennomsnittsvekten på fem hundre bjørner skutt i Sverige var 126 kg, mens lengden hadde et snitt på 152 cm<ref>[http://www.de5stora.com/omrovdjuren/bjorn/kortfakta/index.asp De5store (Rovdjurscenteret)]</ref>. I Norge har bjørn vært totalfredet siden [[1973]]. Det er bare lov å felle bjørn i nødverge eller hvis den gjør betydelige skader på bufe eller [[fjellrein\|tamrein]]. I mai [[2004]] vedtok Norge en ny rovviltpolitikk, ifølge denne skal vi ha 15 bjørneforyngelser hvert år. Landet er delt opp i åtte regioner med politisk valgte nemnder som skal utarbeide forvaltningsplaner, disse planene skal legges frem til høring i løpet av året. Gurgadas 156: * [http://www.dagbladet.no/tv/2008/06/12/537963.html Guovža borrá ealli ealgga] * [http://www.zoologi.no/fakta/bjorn.htm Faktaark (Norsk Zoologisk Forening)] * [http://www.bearbiology.com International Association for Bear Research and Management (IBA)] * [http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-planter/Rovdyr-og-rovfugler/Bjorn/ Miljøstatus i Norge: Bjørn] * [http://www.bearproject.info/norsk/bearproject.php Det Skandinaviske Bjørneprosjektet] Gurgadas 189: [[et:Pruunkaru]] [[eu:Hartz arre]] [[fa:خرس ~~قهوهای~~قهوه‌ای]] [[fi:Karhu]] [[fiu-vro:Kahr]]

Erohusat artihkkala «Guovža» veršuvnnaid gaskkas