Erohusat artihkkala «Albbas» veršuvnnaid gaskkas

== Válddahus ==

[[File:Lynx lynx tb2003.jpg|thumb|left|Norggas goddojuvvon albbas <br />([[Norsk Skogmuseum]])]]

 

Albbas lea bures heivehuvvon dan guvlui gos eallá. Dálvet lea suhkkes guolga, mii lea ullui ja suodjala bures buollaša vuostá, ja geasset dat fas lea njavgat. Guolgga vuođđoivdni lea ruksesruškat geasset ja ráneslágan dálvet, ja nu dat bures čiehkása birrasii. Iešguđet guovlluin sáhttá das leat iešguđet ivdni, danne go ivdni lea heivehuvvon dan guvlui gos eallá. Čoavjevuole lea albbas vielgat dahje čuovgat, ja muđui lea unnit eanet girjját. Juolgeluodda lea stuoris goruda sturrodaga ektui, erenoamážit dain mat ellet guovlluin gos lea ollu muohta. Albasis lea erenoamáš buorre gullu ja maiddái buorre oaidnu ja haksá bures. Luonddus lea albasa eallenahki 10-12 jagi, muhto lea dihtosis albbas mii elii olles 24 jagi.

 

== Lávdu ==

<!--

Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring {{formatnum:50000}} dyr.<ref>Nowell, K. and Jackson, P. (compilers and editors) 1996. «Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.» IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland.</ref><ref>Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Okarma, H., Kaphegyi, T., Kaphegyi-Wallman, U.and Muller, U.M. 2000. «Action Plan for the conservation of the Eurasian Lynx (''Lynx lynx'') in Europe. Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats.» Cat Specialist Group</ref> Av disse befinner omkring {{formatnum:8000}} seg i [[Europa]], cirka {{formatnum:30000}}-{{formatnum:35000}} i [[Russland]] (inkludert [[Sibir]]), og cirka {{formatnum:10000}} i [[Mongolia]]/[[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Den europeiske bestanden er svært spredt og sparsom i Mellom- og Søreuropa, der arten mange steder er utryddet.

[[1960-lohku|1960-logus]] jávkaduvvui eruasialaš albbas goasii miehtá Oarje-Eurohpá. Norggas lei albbas meastá oalát jávkan álggus [[1900-lohku|1900-logu]], muhto máddodat lassánii fas [[1950-lohku|1950]]- ja 1960-logu mielde. Ráfáiduhttimiid geažil lea albbas fas laskagoahtán Eurohpás. [[2000]]-logus leat fas riegádan albasat [[Duiska|Duiskkas]] ja [[Šveica|Šveiccas]].

 

 

Jagis 2007 ledje unnimusat 69-74 albbasbearraša. Dát leat oktiibuot 409-439 albasa. Norgga mihttomearri, man Stuoradiggi mearrida, lea ahte galget leat 65 čivgi njiŋŋelasa juohke jagi (albbas oažžu 1 - 3 čivgga hávális). Dat lohku lea olahuvvon, go Norggas ja Ruoŧas leat oktiibuot sullii 2000 albasa.

 

==Vuohki==

 

Eurasialaš albbas borrá vuosttažettiin hjorta-elliid (Cervidae), omd. bohccuid, gos fal leat gávdnamis.

<!--Utenom parringstiden er gaupa solitær. Arten parrer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert å jakte sammen og å stelle hverandre. Parringene foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen hunnen for å finne seg en ny parringspartner. Hunnen har årlig som regel kun en parringspartner, mens hannen gjerne har flere.-->

 

<!--

Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra de siste års forskning viser at gaupene dør av andre årsaker også. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også biler og skabb har tatt livet av gauper. Dødeligheten er størst blant de yngste aldersgrupper. Gaupa har et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med med rundt {{nowrap|20 %}} årlig, avhengig av miljøforholdene.

Det er beskrevet en rekke lokale gauper, men det er fortsatt uklart om det er [[underart]]er eller lokale [[genetisk variasjon|varianter]] det er snakk om.-->

 

* [[Scandlynx]], Norgga-Ruoŧa dutkanprošeakta.

 

[[et:Ilves]]

[[eu:Ipar-katamotz]]

[[fi:Ilves]]

[[fr:Lynx boréal]]