Erohusat artihkkala «Guovža» veršuvnnaid gaskkas

Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
Moddji (ságastallan | rievdadusat)
Čálligohten dán
 
Moddji (ságastallan | rievdadusat)
uČoahkkáigeassu váilu
Gurgadas 28:
Oppalohkái lea unnán ovttaoaivilvuohta ruškesguovžžaid vuollešlájaid hárrái. Muhtin dutkit oaivvildit ahte maiddái [[jiekŋaguovža]] sáhttá leat ruškesguovžža vuollešládja. Genehtalaš guorahallamat čájehit ahte soames ruškesguovžžat leat lagat sogalaččat jiekŋaguvžii go ruškesguvžii, mii dasto doarju dan ahte jiekŋaguovža ii sáhte rehkenastojuvvot sierra šládjan. <ref>Marris, E. (2007). ''Linnaeus at 300: The species and the specious.'' Nature 446 (7133): 250–253. [http://dx.doi.org/10.1038%2F446250a doi:10.1038/446250a]</ref>
 
=== GeografiskGeográfalaš spredninglávdu ogja habitateallinguovlu ===
BrunbjørnRuškesguovža finnesgávdno over store deler avviidát [[NordDavvi-AmerikaAmerihká]]s, [[EuropaEurohpá]]s ogja [[Asia]]s, inkludertja øyavel [[Hokkaido]] isullos [[JapanJahpán]]is. TidligereOvdal fantesgávdnui dendat ogsåmaiddái i [[AtlasfjelleneAtlasvárri|Atlasváriin]] i [[AfrikaAfrihká]]s, men der mener man at den nå kan være utdødd. Sikre er man imidlertid ikke. Likeledes mener man at brunbjørnen kan være utryddet (omkring [[1960]]) i det [[nord]]ligedavvin [[Mexico]]s ogja i delullin [[sørUSA]]lige:s, delene avnu go[[AmerikasSierra forente stater|USANevada]],s som ija [[SierraRocky NevadaMountains]] oglulimusas, dediein sørligeguovlluin delenesáhttá avdat [[Rockydál Mountains]]leat nálihuvvan,.<ref name="Wilson og Ruff">Wilson og Ruff, 1999</ref>
 
Brunbjørner finner man i nærmest alle tenkelige habitater, fra kyststrøk via skoger og sletteland til fjell. Temperaturmessig er de også svært fleksible. Det viktigste for bjørnens valg av habitat ser ut til å være tilgangen på foretrukket føde og fleksibilitet med hensyn til skjulesteder, hvilket betyr at habitatet trolig endrer seg gjennom sesongen. I Nord-Amerika finner man brunbjørn i alle typer habitat, mens den i Sibir ser ut til å foretrekke de store skogene. I Europa er den mer vanlig å finne i fjellskog.<ref name="Wilson og Ruff" />
 
Ruškesguovžžat ellet vaikko makkár habitáhtain, rittuin, vuvddiin, vumiin ja váriin. Dat eai leat ránttot temperatuvrra dáfus. Deaŧaleamos orru leame ahte lea mielamielde borramuš fidnemis ja čiehkádanbáikkit, ja dat dáidá dahkat ahte guovža sáhttá vánddardit áigodagaid mielde. Davvi-Amerihkás gávdno ruškesguovža juohkelágan eatnamiin, muhto Sibirjas orru válljeme vuvddiin orrut. Eurohpás lea guovža dábáleamos badjosiin.
<ref name="Wilson og Ruff" />
<!--
== Beskrivelse ==
[[Fil:Kodiak_Brown_Bear.jpg|thumb|300px|left|Kodiakbjørn]]
Gurgadas 143⟶ 144:
 
I Norge skjedde det siste dødsfallet i [[1906]]. [[Gjeter]]gutten ''Johan Sagadalen'' var bare 13 år da han ble angrepet av bamsen ved ''Blåfjellhaugene'' i [[Vassfaret]]. Han døde på sykehus i [[Drammen]] et par uker senere, fordi sårene han fikk i hodet utviklet seg til [[hjernehinnebetennelse]]. ''Arne Sigmund Øvergård'' fra [[Flendalen]] i [[Trysil]] ble imidlertid angrepet av en radiomerket bjørn sommeren [[2000]]. Han overlevde møtet med bamsen, men ble bitt i foten. Den 12 år gamle hannen «Silas» forsøkte også å angripe to jegere som jaktet på den etter dette angrepet, rett før den ble skutt [[13. august]] 2000. I [[1998]] ble en finne drept av ei bjørnebinne, trolig fordi han kom mellom binna og bjørneungen. Også en svensk jeger ble drept av bjørn på begynnelsen [[2000-årene|2000-tallet]], da han kom mellom binna og bjørneungen. 8. oktober 2007 ble en svensk jeger drept av skadene han fikk fra et angrep av bjørn i Valsjöbyn i Sverige i Jemtland. Valsjöbyn ligger kun 4 kilometer fra den norske grensa. Man tror at denne bjørnen gikk til angrep fordi den var skadeskutt, men det spekuleres også i om den var sulten pga at det var en dårlig bærsesong. Mer enn halvparten av tilfellene tilskrives skadet eller provosert bjørn. 14. oktober 2007 ble to svenske elgjegere angrepet av en brunbjørn i Lillhärdal utenfor Sveg i Härjedalen. Bjørnen angrep da den sprang rett på jegerne i jakt etter jegernes hund. Ingen av jegerne ble livsfarlig skadet etter angrepet.
-->
 
== ReferanserČujuhusat ==
<references />
 
== LitteraturGirjjálašvuohta ==
* Wilson, D., S. Ruff. 1999. «''The Smithsonian Book of North American Mammals''». Washington: Smithsonian Institution Press. ISBN 1-56098-845-2
* Mortensen, A. J. 1996. «''Forvaltning av fredet rovvilt i Oppland i 1995. Skadedokumentasjon, erstatninger, forebyggende tiltak og bestandsregistreringer''». Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapp. nr. 11/96. 27 s. + 2 vedlegg.
* Mortensen, A. J. 1997. «''Forvaltning av fredet rovvilt i Oppland i 1996. Skadedokumentasjon, erstatninger, forebyggende tiltak og bestandsregistreringer''». Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapp. nr. 3/97. 27 s. + 2 vedlegg.
 
== Eksterne lenkerLiŋkkat ==
{{Commons|Ursus arctos}}
{{Wikispecies|Ursus arctos}}
Gurgadas 163⟶ 164:
 
{{Bjørner}}
[[KategoriCategory:BjørnerGuovžžat]]
[[Catergory:Njiččehasat]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
 
{{Link UA|de}}
Vižžojuvvon "https://se.wikipedia.org/wiki/Guovža" čujuhusas