Wikipedia

Erohusat artihkkala «Geatki» veršuvnnaid gaskkas

Bláđe historjjá interaktiivvalaččat
← OvdditČuovvovaš earut →
Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
VisuálaWikiteaksta
u r2.7.1) (robot Lägger till: sl:Rosomah
Moddji (ságastallan | rievdadusat)
143 rievdadusa
Čállen eambbo
Gurgadas 34:
 
Om vinteren er jervens hovedføde [[rein]]. Jerven er imidlertid ingen spesielt god jeger, men er avhengig av [[åtsel]] og det vinterlageret den har lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med [[fugler]], små og mellomstore [[pattedyr]] og [[planter]] på menyen. Jerven har en fabelaktig luktesans og kan lukte seg fram til et åtsel fra lange avstander. Har jerven fått tak i et byttedyr det ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes dette opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan dra slike rester flere kilometer til hiet hvis det skulle være nødvendig.
-->
Geatki gávdno dippe gos [[Skandinávia|Skandinávias]] gávnojit [[boazu|bohccot]] ja [[Canada|Canadas]] [[caribou]].
 
Geatki sáhttá goddit elliid mat leat mihá stuoribut go ieš. Lea maid duođaštuvvon ahte geatki lea goddán [[ealga|ealgga]]. Geatki dagaha stuora vahágiid boazo- ja [[sávza|sávzadollui]] ja geatkevahágiid ovddas máksojuvvojit Norggas stuorámus buhtadusat. Juohke jagi máksojuvvo buhtadus 5–10 000 bohcco ja 12–15 000 sávzza ovddas maid geatki lea goddán.
Jervens utbredelse har sammenheng med utbedelsen til [[reinsdyr]] i [[Skandinavia]] og [[caribou]] i [[Canada]].
 
== Geatki Norggas ==
Jerven kan drepe dyr som er mye større enn den selv. Faktisk har det vært tilfeller hvor jerv har drept [[elg]]. Jerven volder skade når den begynner å drepe tamrein og [[sau]]. Jerven er det rovpattedyret i Norge som forårsaker de største utbetalingene av erstatning for tap av sau og villrein. Årlig erstattes {{nowrap|5–10 000 rein}} og {{nowrap|12–15 000 sau}} av det offentlige som jerv drepte.
Norggas lea geatki erenoamážit várreguovlluin [[Ruoŧŧa|Ruoŧa]] ja [[Suopma|Suoma]] rájiid birrasiin [[Lulli-Trøndelága]] rajes davás. Maiddái Lulli-Norgga [[duottar]]guovlluin gávdno geatki. Ovdal gávdnui geatki mihá viidábut ja ledje stuora logut, muhto gaskkamuttos 1800-logu ásahuvvui báhčinbálká, mii dagahii ahte geatki vánui sakka. Dalle fertejedje ráfáiduhttit ges geatkki, Lulli-Norggas [[1973|1973:s]] ja Davvi-Norggas [[1982|1982:s]], ja dan rájes lea lohku fas lassánan.
 
Jagis 2009 árvvoštallojuvvui ahte geatkelohku Norggas lea sullii 300, ja dat ellet golmma genehtalaččat ja geográfalaččat iešguđet joavkkus: Romssas ja Finnmárkkus, Lulli-Norggas oarjjabealde Glomma ja Lulli-Norggas davábealde ja nuorttabealde Glomma.
== Jerv i Norge ==
Bestanden av jerv i Norge anslås pr 2009 til ca 300, og disse lever i tre genetisk og geografisk adskilte grupper: i Troms og Finnmark, i Sør-Norge vest for Glomma og i Sør-Norge nord og øst for Glomma.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500039208&language=0 dirnat.no: I overkant avBadjelaš 300 jervergeatkki i NorgeNorggas], 14.10.09</ref> Det var i åreneJagiid [[2005]]-07 ca.ledje 360Norggas jervsullii i360 Norgegeatkki.<ref>[http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-planter/Rovdyr-og-rovfugler/Jerv/ Direktoratet for naturforvaltning - Miljøstatus i Norge]</ref>. JervenGeatki erlea ført[[Nationála opprukseslistu|Nationála somrukseslisttus]] sterktgo truetadnojuvvo påáitojuvvon [[Nasjonal rødliste]]eallin, likevelmuhto drivesliikká jaktaddojuvvojit påbivdinlobit, jervsihke vedbiejus [[hiuttak]]bivdimii ogja lisensfellingliseansabivdimii. ÅtejaktLea oglohpi haglebivdit ersevttiin tillattja hávláriin báhčit <ref>Brainerd & al. (2008): JaktGeatkebivdu på jerv i NorgeNorggas. ''[[Norges jeger- og fiskerforbund]] og [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]]''. [http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/3836997.PDF]</ref>. DenneDákkár jaktenbivdu tillateslea fordilobálaš jervendanne ergo detgeatki frededelea rovpattedyretdat somráfáidahttojuvvon tarboraspire flestmii goddá eanemus [[tamsausávza|sávzzaid]] i NorgeNorggas. IJagis [[2008]] fikkožžo norskenorgalaš sauebøndersávzaboanddat erstatning forbuhtadusa 10&nbsp;400 sausávzza ogja lamlábbá dreptovddas, avgo jerv, mensfas [[gaupe|gaupaalbbas]] tokválddii 9&nbsp;900 ogja [[brunbjørnguovža]]en 5&nbsp;300.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500037990&language=0 Direktoratet for Naturforvaltning - «Færre rovviltskader på sau»]</ref>▼
I Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til [[Sverige]] og [[Finland]] fra [[Sør-Trøndelag]] og nordover. Det finnes også en del jerv i [[høyfjell]]sområdene i Sør-Norge.
Tidligere fantes jerven over større områder og i mye større antall, men fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på den, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge i [[1973]] og i Nord-Norge i [[1982]], og siden har bestanden økt.
 
Geatki lea oaidnimis ee. [[Kristiansand elliidgárdi|Kristiansand elliidgárddis]].
▲Bestanden av jerv i Norge anslås pr 2009 til ca 300, og disse lever i tre genetisk og geografisk adskilte grupper: i Troms og Finnmark, i Sør-Norge vest for Glomma og i Sør-Norge nord og øst for Glomma.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500039208&language=0 dirnat.no: I overkant av 300 jerver i Norge], 14.10.09</ref> Det var i årene [[2005]]-07 ca. 360 jerv i Norge.<ref>[http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-planter/Rovdyr-og-rovfugler/Jerv/ Direktoratet for naturforvaltning - Miljøstatus i Norge]</ref>. Jerven er ført opp som sterkt truet på [[Nasjonal rødliste]], likevel drives jakt på jerv ved [[hiuttak]] og lisensfelling. Åtejakt og hagle er tillatt <ref>Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. ''[[Norges jeger- og fiskerforbund]] og [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]]''. [http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/3836997.PDF]</ref>. Denne jakten tillates fordi jerven er det fredede rovpattedyret som tar flest [[tamsau]] i Norge. I [[2008]] fikk norske sauebønder erstatning for 10&nbsp;400 sau og lam drept av jerv, mens [[gaupe|gaupa]] tok 9&nbsp;900 og [[brunbjørn]]en 5&nbsp;300.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500037990&language=0 Direktoratet for Naturforvaltning - «Færre rovviltskader på sau»]</ref>
 
Arten er representert med to eksemplarer i [[Kristiansand dyrepark]].-->
 
== Girjjálašvuohta ==
Vižžojuvvon "https://se.wikipedia.org/wiki/Geatki" čujuhusas