Veršuvdna miessemánnu 31 b. 2011 dii. 12.25 divo Moddji (ságastallan \| rievdadusat) 143 rievdadusa uČoahkkáigeassu váilu ← Ovddit		Veršuvdna miessemánnu 31 b. 2011 dii. 12.43 divo gáđa Moddji (ságastallan \| rievdadusat) 143 rievdadusa uČoahkkáigeassu váilu Čuovvovaš earut →
Gurgadas 74: <!-- Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring {{formatnum:50000}} dyr.<ref>Nowell, K. and Jackson, P. (compilers and editors) 1996. «Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.» IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland.</ref><ref>Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Okarma, H., Kaphegyi, T., Kaphegyi-Wallman, U.and Muller, U.M. 2000. «Action Plan for the conservation of the Eurasian Lynx (''Lynx lynx'') in Europe. Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats.» Cat Specialist Group</ref> Av disse befinner omkring {{formatnum:8000}} seg i [[Europa]], cirka {{formatnum:30000}}-{{formatnum:35000}} i [[Russland]] (inkludert [[Sibir]]), og cirka {{formatnum:10000}} i [[Mongolia]]/[[Folkerepublikken Kina\|Kina]]. Den europeiske bestanden er svært spredt og sparsom i Mellom- og Søreuropa, der arten mange steder er utryddet. --> === ~~Gaupe~~Albbas ~~i Norge~~Norggas ===▼ [[1960-lohku\|1960-logus]] jávkaduvvui eruasialaš albbas goasii miehtá Oarje-Eurohpá. Norggas lei albbas meastá oalát jávkan álggus [[1900-lohku\|1900-logu]], muhto máddodat lassánii fas [[1950-lohku\|1950]]- ja 1960-logu mielde. Ráfáiduhttimiid geažil lea albbas fas laskagoahtán Eurohpás. [[2000]]-logus leat fas riegádan albasat [[Duiska\|Duiskkas]] ja [[Šveica\|Šveiccas]]. Dál gávdno albbas miehtá Norgga nannama, earret Vestlándda fylkkain, gos lea dušše soames ealli. 1996 rájes lea albbasmáddodat váksojuvvon luoddaguorramiid bokte. <ref>NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: [http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm Overvåking av gaupe]</ref> Barggu doaimmaha natiovnnalaš prográmma, mii vákšu buot stuora boraspiriid. Báikkálaš olbmot miehtá riikka dieđihit luottaid ja čivgamiid [[Stáhta luonddubearráigeahčču\|Stáhta luonddubearráigehččui]] (dárogillii oaniduvvon: SNO), mii čohkke dieđuid. ▲=== Gaupe i Norge === På [[1960-tallet]] ble den eurasiske gaupa utryddet i store deler av Vest-Europa. I Norge ble arten nesten utryddet de første tiåra på [[1900-tallet]], men bestanden tok seg opp igjen utover på [[1950-tallet\|1950]]- og 1960-tallet. I dag har også gaupa igjen begynt å erobre skog- og fjelltraktene på kontinentet, godt hjulpet av [[menneske]]t. I [[2002]] kom de første kullene til verden i [[Tyskland]]. Arten er også reintrodusert i blant annet i [[Sveits]]. Jagis 2007 ledje unnimusat 69-74 albbasbearraša. Dát leat oktiibuot 409-439 albasa. Norgga mihttomearri, man Stuoradiggi mearrida, lea ahte galget leat 65 čivgi njiŋŋelasa juohke jagi (albbas oažžu 1 - 3 čivgga hávális). Dat lohku lea olahuvvon, go Norggas ja Ruoŧas leat oktiibuot sullii 2000 albasa. Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene hvor forekomsten er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.<ref>NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: [http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm Overvåking av gaupe]</ref> Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til [[Statens naturoppsyn]] (SNO), som så kontrollerer observasjonene i felt. Norsk institutt for naturforsking har ansvar for sammenstilling av data. Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69-74 familiegrupper i Norge. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på 409-439 dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, er altså nådd i [[2007]]. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige er på ca {{formatnum:2000}} dyr. ~~[[Stortinget]] har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i [[Norge]] årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.~~ <!-- == Habitat == Gaupa trives i mange ulike former for [[habitat]]. Den finnes i alt fra fjellrike ørkenstrøk og tempererte fjellstrøk, til grassletter, krattskog, boreale-, subtropiske-, og tropiske skoger. Mest vanlig er allikevel arten i de boreale skogene i det nordlige Eurasia. Dette kattedyret trives dessuten best der det kan bevege seg i skjul gjennom landskapet.

Erohusat artihkkala «Albbas» veršuvnnaid gaskkas