Veršuvdna miessemánnu 31 b. 2011 dii. 11.35 divo Moddji (ságastallan \| rievdadusat) 143 rievdadusa Bargagoađán dáinna ← Ovddit		Veršuvdna miessemánnu 31 b. 2011 dii. 11.45 divo gáđa Moddji (ságastallan \| rievdadusat) 143 rievdadusa Čoahkkáigeassu váilu Čuovvovaš earut →
Gurgadas 1: [[File:Lynx lynx poing.jpg\|right\|thumb\|Albbas lea mihtilmas bealljidiehpit.<br /><small>Govven: Bernard Landgraf</small>]] '''Albbas''' dahjege '''alpas''' (''Lynx lynx'') lea [[návdi]], ja gávdno stuorra guovllut [[Eurásia]]i. Albbas gullá [[bussánálli\|bussánállái]] ja lea mielalaččat bajimus [[biebmogoallus\|biebmogollosis]]. Albbas lea áidna vilda bussáealli [[Skandinávia]]i. == Válddahus ==▼ == Lávdu == Gurgadas 66⟶ 64: [[uk:Рись євразійська]] [[zh:歐亞猞猁]] <!--▼ ~~== Beskrivelse ==~~ [[Fil:Lynx lynx poing.jpg\|thumb\|left\|Gaupa har karakteristiske øredusker {{byline\|Bernard Landgraf}}]]▼ [[Fil:Lynx lynx tb2003.jpg\|thumb\|left\|Utstoppet norsk gaupe <br />([[Norsk Skogmuseum]])]]▼ Den eurasiske gaupa er den fysisk største av alle [[ekte gauper\|gaupeartene]]. Den har en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være, der bakkroppen er steil. Hodet er rundt i formen og ørene små og spisse med karakteristiske hårdusker. Dette kattedyret blir gjerne {{nowrap\|80-130 cm}} lang, målt fra nesetipp til halerot, med tillegg av en {{nowrap\|11-25 cm}} hale. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra {{nowrap\|50-70 cm}} og vekten ligger normalt på ca. {{nowrap\|13-26 kg}} hos voksne individer. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større en sørlige. I Norge, [[Sverige]] og [[Finland]] blir gjerne hanngaupa typisk omkring {{nowrap\|18-26 kg}} stor, mens hunngaupa blir ca. {{nowrap\|13-18 kg}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/Omgaupa/Utseende.aspx Utseende]</ref> ▲== Válddahus == ▲[[~~Fil~~File:Lynx lynx poing.jpg\|thumb\|left\|~~Gaupa~~Albasis ~~har~~leat ~~karakteristiske~~diehpit ~~øredusker~~beljiin {{byline\|Bernard Landgraf}}]] ▲[[~~Fil~~File:Lynx lynx tb2003.jpg\|thumb\|left\|~~Utstoppet~~Norggas ~~norsk~~goddojuvvon ~~gaupe~~albbas <br />([[Norsk Skogmuseum]])]] Eurasalaš albbas lea stuorimus buot [[Sieiva albasat\|albbasšlájain]]. Das lea oalle njealječiegat gorut eará bussáid ektui, ja maŋágeahči lea allelis. Oaivi lea oalle jorbbas ja bealjit unnit - ja beljiin leat ceakko diehpit. Albbas lea {{nowrap\|80-130 cm}} guhku, njunnegeažis seaibemáddagii ja seaibi lea {{nowrap\|11-25 cm}}. Olleššattot albasa allodat seabi bokte lea {{nowrap\|50-70 cm}} ja deaddu lea {{nowrap\|13-26 kg}}. Davviguovlluid albasat šaddet dábálaččat stuoribut go lullelis. Norggas, Ruoŧas ja Suomas šaddá rávjáalbbas (varis albbas) dábálaččat {nowrap\|18-26 kg}}, go fas ciiko (njiŋŋelas) šaddá sullii {{nowrap\|13-18 kg}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/Omgaupa/Utseende.aspx Utseende]</ref> ▲<!-- Gaupa er tilpasset det habitatet den lever i. Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som sørger for en svært god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med habitatet dyra lever i. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med ulikt antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Labbene er svært store i forhold til dyret, spesielt på varianter som lever i snørike habitat.

Erohusat artihkkala «Albbas» veršuvnnaid gaskkas