Erohusat artihkkala «Albbas» veršuvnnaid gaskkas
Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
u r2.6.4) (robot Lägger till: mhr:Евразий шурмаҥше |
Bargagoađán dáinna |
||
Gurgadas 66:
[[uk:Рись євразійська]]
[[zh:歐亞猞猁]]
<!--
== Beskrivelse ==
[[Fil:Lynx lynx poing.jpg|thumb|left|Gaupa har karakteristiske øredusker {{byline|Bernard Landgraf}}]]
[[Fil:Lynx lynx tb2003.jpg|thumb|left|Utstoppet norsk gaupe <br />([[Norsk Skogmuseum]])]]
Den eurasiske gaupa er den fysisk største av alle [[ekte gauper|gaupeartene]]. Den har en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være, der bakkroppen er steil. Hodet er rundt i formen og ørene små og spisse med karakteristiske hårdusker. Dette kattedyret blir gjerne {{nowrap|80-130 cm}} lang, målt fra nesetipp til halerot, med tillegg av en {{nowrap|11-25 cm}} hale. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra {{nowrap|50-70 cm}} og vekten ligger normalt på ca. {{nowrap|13-26 kg}} hos voksne individer. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større en sørlige. I Norge, [[Sverige]] og [[Finland]] blir gjerne hanngaupa typisk omkring {{nowrap|18-26 kg}} stor, mens hunngaupa blir ca. {{nowrap|13-18 kg}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/Omgaupa/Utseende.aspx Utseende]</ref>
Gaupa er tilpasset det habitatet den lever i. Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som sørger for en svært god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med habitatet dyra lever i. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med ulikt antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Labbene er svært store i forhold til dyret, spesielt på varianter som lever i snørike habitat.
Gaupa har spesielt godt utviklet hørsel og dessuten godt syn og bra luktesans. I vill tilstand lever den gjerne til den blir {{nowrap|10-12 år}} gammel, selv om det finnes gauper som har blitt hele {{nowrap|24 år}} gamle.
== Utbredelse ==
Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra [[Pyreneene]] i sørvest og [[Skandinavia]] i nordvest, østover gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Folkerepublikken Kina|Kinas]] og Russlands bredder mot [[Stillehavet]] i [[Asia|Øst-Asia]]. Gaupa er imidlertid nå utryddet mange steder (spesielt i vest), selv om arten regnes som livskraftig.
Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring {{formatnum:50000}} dyr.<ref>Nowell, K. and Jackson, P. (compilers and editors) 1996. «Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.» IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland.</ref><ref>Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Okarma, H., Kaphegyi, T., Kaphegyi-Wallman, U.and Muller, U.M. 2000. «Action Plan for the conservation of the Eurasian Lynx (''Lynx lynx'') in Europe. Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats.» Cat Specialist Group</ref> Av disse befinner omkring {{formatnum:8000}} seg i [[Europa]], cirka {{formatnum:30000}}-{{formatnum:35000}} i [[Russland]] (inkludert [[Sibir]]), og cirka {{formatnum:10000}} i [[Mongolia]]/[[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Den europeiske bestanden er svært spredt og sparsom i Mellom- og Søreuropa, der arten mange steder er utryddet.
=== Gaupe i Norge ===
På [[1960-tallet]] ble den eurasiske gaupa utryddet i store deler av Vest-Europa. I Norge ble arten nesten utryddet de første tiåra på [[1900-tallet]], men bestanden tok seg opp igjen utover på [[1950-tallet|1950]]- og 1960-tallet. I dag har også gaupa igjen begynt å erobre skog- og fjelltraktene på kontinentet, godt hjulpet av [[menneske]]t. I [[2002]] kom de første kullene til verden i [[Tyskland]]. Arten er også reintrodusert i blant annet i [[Sveits]].
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene hvor forekomsten er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.<ref>NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: [http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm Overvåking av gaupe]</ref> Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til [[Statens naturoppsyn]] (SNO), som så kontrollerer observasjonene i felt. Norsk institutt for naturforsking har ansvar for sammenstilling av data.
Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69-74 familiegrupper i Norge. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på 409-439 dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, er altså nådd i [[2007]]. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige er på ca {{formatnum:2000}} dyr.
[[Stortinget]] har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i [[Norge]] årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.
== Habitat ==
Gaupa trives i mange ulike former for [[habitat]]. Den finnes i alt fra fjellrike ørkenstrøk og tempererte fjellstrøk, til grassletter, krattskog, boreale-, subtropiske-, og tropiske skoger. Mest vanlig er allikevel arten i de boreale skogene i det nordlige Eurasia. Dette kattedyret trives dessuten best der det kan bevege seg i skjul gjennom landskapet.
== Atferd==
Gaupa er en solitær nattaktiv smygjeger og kortsprinter, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende. Tidligere trodde man at gaupa la seg i bakhold når den jaktet, men nye studier av gaupas jaktteknikk viser at dette ikke er tilfellet. Gaupa smyger seg derimot så nær opp mot byttet som mulig før den slår til, fordi arten mangler utholdenhet til en lengre [[jakt]]. To av tre vellykkede angrep avsluttes etter en sprint på mindre enn 20 meter. Gaupa er imidlertid lynrask, i en kort sprint, og effektiv. Den bruker først og fremst [[hørsel]] og [[syn]] under jakten. Gaupa kveler normalt større byttedyr gjennom et strupebitt som lukker for tilførselen av oksygen. Mindre byttedyr drepes med nakkebitt.
Dietten til den eurasiske gaupa består i hovedsak av [[hjortedyr]] der det er god tilgang, i motsetning til de tre andre [[ekte gauper|gaupeartene]] som i all hovedsak spiser [[haredyr]] og [[kanin]]er. I Sør-Skandinavia er [[rådyr]]et det klart viktigste byttedyret for gaupa både på vinter- og sommerstid, mens [[tamrein]] er mer vanlig i nordområdene. Gaupa spiser imidlertid også andre byttedyr, for eksempel [[rødrev]], hare og [[ekorn]]. Den tar dessuten [[husdyr]]. I Norge blir det hvert år erstattet cirka {{formatnum:9000}} [[sau]]er som om de var drept av gaupe, med det er ikke dokumentert at det totale antallet faktisk blir tatt av dette [[rovpattedyr]]et.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1096379048.56 Rovdyrangrep er mindre viktige], lest 20. juni 2009</ref>
Gauper er gode klatrere og svømmere. Voksne gauper hevder [[revir]], med et lite overlapp mellom områdene til individer av samme kjønn. Gaupene er øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Reviret varierer i størrelse, både mellom kjønnene og de områder arten befinner seg. I [[Bialowieza]]skogen i [[Polen]] er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km². <ref>Schmidt, K., Jedrzejewski, W. and Okarma, H. 1997. '''Spatial organization and social relations in the Eurasian lynx population in Bialowieza Primeval Forest, Poland.''' Acta Theriologica 42: 289-312.</ref>Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra {{nowrap|500-2000 km²}} i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra {{nowrap|200-1000 km²}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/SCANDLYNXforskning/Arealbrukogspredning.aspx Gaupa trenger mye plass]</ref> Størrelsen på leveområdene varierer med byttedyrtetthet.
=== Formering ===
[[Fil:Lynx cub poing.jpg|thumb|left|Gaupeunge{{byline|Bernard Landgraf}}]]
Utenom parringstiden er gaupa solitær. Arten parrer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert å jakte sammen og å stelle hverandre. Parringene foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen hunnen for å finne seg en ny parringspartner. Hunnen har årlig som regel kun en parringspartner, mens hannen gjerne har flere.
Etter en drektighetstid på ca 70-74 dager føder hunnen fra en til tre unger (en sjelden gang fire) i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier mellom 230 og {{nowrap|270 gram}} og gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder. I denne første tida tar moren jaktturer på opptil {{nowrap|15 km}} fra ungenes gjemmested. Hunnen kan gjerne være borte fra ungene i 12-15 timer, og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene ernærer seg på morsmelk de første 2-3 månedene, og holder seg ved hiet i denne perioden.
Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra de siste års forskning viser at gaupene dør av andre årsaker også. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også biler og skabb har tatt livet av gauper. Dødeligheten er størst blant de yngste aldersgrupper. Gaupa har et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med med rundt {{nowrap|20 %}} årlig, avhengig av miljøforholdene.
== Underarter ==
Det er beskrevet en rekke lokale gauper, men det er fortsatt uklart om det er [[underart]]er eller lokale [[genetisk variasjon|varianter]] det er snakk om.-->
| |||