Goddesáhpán borrá vuosttažettiin rásiid, suinniinsuinniid ja sámmála. Goddesáhpán gávdno vuosttažttiinvuosttažettiin badjeeatnamiin. Goddesáhpán lassánanlassána jođánit ja sáhttá čivgat juo golmmavahkkosažžan,. Čoavjjetáigi lea golbma vahkku ja dat oažžu 8-10 čivgga (muhto sáhttá oažžut badjel 10 čivgga). <!--Goddesáhpán Lemensáhttá erčivgat enviđa [[smågnager]]geardde somovtta først og fremst livnærer seg av [[gress]], [[starr]] og [[mose]]geasis. Lemenets<!--Lohku habitatrievddada erja hovedsakeligáigges fjellet.áigái Artenlassána har et høyt reproduksjonspotensiale; dyrene kan bli kjønnsmodne allerede ca. tre uker gamlesakka, drektighetstidajuohke er på tre uker, kullstørrelsen er på 8goalmmát-10 unger (men noen ganger mer enn ti unger), og en hunn kan få tre til fem kull i løpet av ennjealját sommerjagi. BestandenSáhpánjagiid varierergaskkas [[syklisk]]lea medlohku trehui til fire år mellom hvert toppårunni. TetthetenSáhpánjagiid avsáhttá individerfas erlohku ofteleat sværthirbmat lav i årene mellom bestandstoppene, selv i godt egnede områderstuoris. Itoppåreneer tettheten gjerne svært høy, men dette varierer også betydelig. Dette kalles [[smågnagersvingninger]].
Flere arter [[rovpattedyr]] og [[rovfugl]]er har spesialisert seg på å leve av lemen og andre smågnagere, og disse artene (f.eks. [[fjellrev]]) får ofte fram mange unger i lemenårene. Andre rovpattedyr går i disse årene over fra å ta annet bytte til å leve for en stor del av lemen. Dette minsker presset på de andre byttedyrartene som får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter, og lemen er derfor en viktig [[nøkkelart]] i [[økosystem]]et i fjellet (se Hagen 1969).
Máŋga šlája [[boraspire|boraspiret]] ja [[gazzaloddi|gazzalottit]] válljejit sáhpánjagiid eanas borrat goddesáhpámiid ja diet šlájat, omd. [[ruksesrieban]] ožžot ollu čivggaid goddesáhpánjagiid. Diekkár jagiid ožžot eará eallit ráfi, maid rieban muđui borašii, ja dat besset lassánit. Danne rievddadit maiddái eará elliid logut seammaládje go goddesáhpánlogut, ja nu lea goddesáhpán deaŧalaš meahci ekovuogádahkii. (Gč. Hagen 1969).
<!--
== Global utbredelse ==
Lemen finnes i et sammenhengende belte fra høyereliggende strøk i [[Norge|Sør-Norge]] og [[Sverige|Midt-Sverige]] nordover til kysten av [[Finnmark]], og videre østover gjennom de nordligste delene av [[Finland]] til nordøstlige deler av [[Kolahalvøya]] i [[Russland]] (Tast 1982). Det er store regionale svingninger i bestanden, og det finnes ikke noe minimums- eller maksimumsanslag for antall lemen i de fire landene. Tar man utgangspunkt i arealet av egnede leveområder innen [[utbredelsesområde]]t, er det klart at Norge huser en stor andel av bestanden, kanskje omkring halvparten. Fordelingen mellom landene vil imidlertid variere fra år til år på grunn av de store regionale svingningene i bestanden. Lemen er dermed den pattedyrarten som (over tid) helt klart har størst andel av den totale bestanden i Norge. Den heter da også «Norway lemming» på engelsk.
