Erohusat artihkkala «Goddesáhpán» veršuvnnaid gaskkas
Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
uČoahkkáigeassu váilu |
Čoahkkáigeassu váilu |
||
Gurgadas 1:
[[File:Lemming.jpg|thumb|Goddesáhpán lea oalle vašán]]
'''Goddesáhpán''' gávdno miehtá [[Sápmi|Sámi]].
'''Goddesáhpán''' (''Lemmus lemmus''), gullá [[cieban|ciebaniidda]] ja [[hamsterbearrašii]]. Dat lea eanemus dábálaš váriin ja duoddariin, muhto gávdno maid vumiin, erenoamážit davviguovlluin. Goddesáhpán lea [[Ruksesrieban|ruksesriebana]] ja stuora lottiid borramuš. Goddesáhpán lea dovddus vašánis ealli.
== Ekologiija ==
Goddesáhpán borrá vuosttažettiin rásiid, suinniin ja sámmála. Goddesáhpán gávdno vuosttažttiin badjeeatnamiin. Goddesáhpán lassánan jođánit ja sáhttá čivgat juo golmmavahkkosažžan, ja oažžu 8-10 čivgga (muhto sáhttá oažžut badjel 10 čivgga). <!-- Lemen er en [[smågnager]] som først og fremst livnærer seg av [[gress]], [[starr]] og [[mose]]. Lemenets habitat er hovedsakelig fjellet. Arten har et høyt reproduksjonspotensiale; dyrene kan bli kjønnsmodne allerede ca. tre uker gamle, drektighetstida er på tre uker, kullstørrelsen er på 8-10 unger (men noen ganger mer enn ti unger), og en hunn kan få tre til fem kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer [[syklisk]] med tre til fire år mellom hvert toppår. Tettheten av individer er ofte svært lav i årene mellom bestandstoppene, selv i godt egnede områder. I toppårene er tettheten gjerne svært høy, men dette varierer også betydelig. Dette kalles [[smågnagersvingninger]].
Flere arter [[rovpattedyr]] og [[rovfugl]]er har spesialisert seg på å leve av lemen og andre smågnagere, og disse artene (f.eks. [[fjellrev]]) får ofte fram mange unger i lemenårene. Andre rovpattedyr går i disse årene over fra å ta annet bytte til å leve for en stor del av lemen. Dette minsker presset på de andre byttedyrartene som får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter, og lemen er derfor en viktig [[nøkkelart]] i [[økosystem]]et i fjellet (se Hagen 1969).
| |||