Erohusat artihkkala «Goddesáhpán» veršuvnnaid gaskkas
Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
uČoahkkáigeassu váilu |
Lean ain bargame. |
||
Gurgadas 1:
'''Goddesáhpán''' gávdno miehtá [[Sápmi|Sámi]].
<!--
{{Taksoboks
| bilde=Berglemming-drawing.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=lemen
| vitenskapsnavn=''Lemmus lemmus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| overgrupper=''[[Lemmus]]'', <br />[[hamsterfamilien]], <br />[[gnagere]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Fennoskandia]]. <br />Se [http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/11481/0/rangemap kart]
| habitat=terrestrisk }}
'''Lemen''' (''Lemmus lemmus''), også kalt '''lomhund''', tilhører [[gnagere|gnagerne]] og hører hjemme i [[hamsterfamilien]]. Den er mest vanlig i [[fjell]]strøk, men finnes i noen grad også i lavlandet, spesielt i nord. Lemen utgjør også en svært viktig næringskilde for [[fjellrev]] og diverse rovfuglarter. Blant folk flest er lemen kjent som en evig hardhaus og en skikkelig hissigpropp.
== Økologi ==
Lemen er en [[smågnager]] som først og fremst livnærer seg av [[gress]], [[starr]] og [[mose]]. Lemenets habitat er hovedsakelig fjellet. Arten har et høyt reproduksjonspotensiale; dyrene kan bli kjønnsmodne allerede ca. tre uker gamle, drektighetstida er på tre uker, kullstørrelsen er på 8-10 unger (men noen ganger mer enn ti unger), og en hunn kan få tre til fem kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer [[syklisk]] med tre til fire år mellom hvert toppår. Tettheten av individer er ofte svært lav i årene mellom bestandstoppene, selv i godt egnede områder. I toppårene er tettheten gjerne svært høy, men dette varierer også betydelig. Dette kalles [[smågnagersvingninger]].
Flere arter [[rovpattedyr]] og [[rovfugl]]er har spesialisert seg på å leve av lemen og andre smågnagere, og disse artene (f.eks. [[fjellrev]]) får ofte fram mange unger i lemenårene. Andre rovpattedyr går i disse årene over fra å ta annet bytte til å leve for en stor del av lemen. Dette minsker presset på de andre byttedyrartene som får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter, og lemen er derfor en viktig [[nøkkelart]] i [[økosystem]]et i fjellet (se Hagen 1969).
== Global utbredelse ==
Lemen finnes i et sammenhengende belte fra høyereliggende strøk i [[Norge|Sør-Norge]] og [[Sverige|Midt-Sverige]] nordover til kysten av [[Finnmark]], og videre østover gjennom de nordligste delene av [[Finland]] til nordøstlige deler av [[Kolahalvøya]] i [[Russland]] (Tast 1982). Det er store regionale svingninger i bestanden, og det finnes ikke noe minimums- eller maksimumsanslag for antall lemen i de fire landene. Tar man utgangspunkt i arealet av egnede leveområder innen [[utbredelsesområde]]t, er det klart at Norge huser en stor andel av bestanden, kanskje omkring halvparten. Fordelingen mellom landene vil imidlertid variere fra år til år på grunn av de store regionale svingningene i bestanden. Lemen er dermed den pattedyrarten som (over tid) helt klart har størst andel av den totale bestanden i Norge. Den heter da også «Norway lemming» på engelsk.
== Utbredelse i Norge ==
[[Fil:Lemming.jpg|thumb|200px|left|Lemen i aggressiv posisjon mot fotografen {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
I Sør-Norge er lemen først og fremst knyttet til høyereliggende områder fra [[fjellbjørkeskog]]en eller høyereliggende [[barskog]] og opp på [[snaufjell]]et, mens den lenger nord i landet finnes helt ned til [[kyst]]en. Hovedutbredelsen strekker seg fra høyereliggende områder i [[Agder]]-fylkene i sør og nordover til kysten av [[Finnmark]]. Den finnes normalt ikke i de lavereliggende områdene med barskog og [[jordbrukslandskap]] på det indre [[Østlandet]] eller i et belte videre langs kysten nord til [[Nordland]]. I såkalte lemenår, når bestanden er spesielt stor, kan imidlertid lemen også forekomme i disse områdene (Semb-Johansson & Ims 1990).
== Bestandstørrelse i Norge ==
Bestanden varierer kraftig mellom år, og kan også variere mye fra distrikt til distrikt i det samme året, såkalte [[smågnagersvingninger]] (se under). Det er derfor vanskelig å påvise generelle endringer i bestandssituasjonen på stor skala. Det finnes få [[dataserie]]r som er egnet til å undersøke slike langsiktige trender.
== Trusler mot bestanden ==
Det synes ikke å være noen alvorlige trusler mot bestanden av lemen. Det har blitt påstått at langvarig, hard beiting fra [[sau]] og [[rein]] i fjellet kan endre sammensetningen av [[plantesamfun]]nene og muligens også innholdet av [[antibeitestoff]]er i plantene, og at dette kan påvirke bestanden av lemen negativt.<ref>Högstedt & Seldal 1996, Skancke 1997</ref> Nyere forskning viser derimot at slik beitetrykk har ingen effekt på lemen bestander <ref>Klemola, Norrdahl & Korpimäki 2000</ref> [[Klimaendring]]er som fører til endringer i [[snødekke]]ts kvalitet eller kvantitet, kan også være en trussel.
== Status ==
Lemen er ikke inkludert i noen [[rødliste]]r verken på nasjonalt eller internasjonalt nivå, og den er heller ikke listet spesielt i forbindelse med noen av de aktuelle konvensjonene. Selv om den ikke er noen truet art, er lemen en klar ansvarsart for Norge ettersom en så stor andel av den totale bestanden finnes i Norge.
== Forvaltningstiltak ==
For å kunne påvise endringer på stor skala i nivå og svingninger i bestanden av lemen må det gjennomføres langvarig overvåking av smågnagerbestanden i utvalgte høyereliggende områder. Dette gjøres i dag i [[Dividalen]] ([[Troms]]), [[Børgefjell]] ([[Nord-Trøndelag]]), [[Åmotsdalen]] ([[Sør-Trøndelag]]), [[Gutulia]] ([[Hedmark]]) og [[Møsvatn]] ([[Telemark]]) som en del av [[Program for terrestrisk naturovervåking]] (Framstad 1996), samt ved [[Finse]] på [[Hardangervidda]] (Framstad m.fl. 1997).
== Kilder ==
* Framstad, E. 1996. Smågnagere. S. 15–19 i: Kålås, J. A. (red.). ''Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere og fugl i TOV-områdene'', 1995. NINA Oppdragsmelding 429. 36 s.
* Framstad, E., Stenseth, N. C., Bjørnstad, O. N. & Falck, W. 1997. ''Limit cycles in Norwegian lemmings: tensions between phase-dependence and density-dependence''. Phil. Trans. R. Soc. Lond. B 264 (1378): 31–38.
* Hagen, Y. 1969. ''Norske undersøkelser over avkomproduksjonen hos rovfugler og ugler sett i relasjon til smågnagerbestandens vekslinger''. Fauna 22 (2): 73–126.
* Högstedt, G. & Seldal, T. 1996. ''Lämmeltåget – en flykt undan ängsull och styvstarr''. Forskning och Framsteg 6/96: 21–24.
* Skancke, T. W. 1997. ''Sauen – en hellig ku i utmarka?'' Jakt & Fiske nr. 8/97: 32–36.
* Semb-Johansson, A. & Ims, R. A. 1990. ''Smågnagerne''. S. 121–168 i:
* Semb-Johansson, A. & Frislid, R. (red.). ''Norges dyr. Pattedyrene, bind 3''. J. W. Cappelens Forlag, Oslo.
* Stenseth, N. C. & Ims, R. A. 1993a. ''Population dynamics of lemmings: temporal and spatial variation – an introduction''. S. 61–96 i:
* Stenseth, N. C. & Ims, R. A. (red.). ''The biology of lemmings''. Linnean Society Symposium Series no. 15. Academic Press, London.
* Stenseth, N. C. & Ims, R. A. 1993b. ''Food selection, individual growth and reproduction – an introduction''. S. 263–280 i:
* Tast, J. 1982. ''Lemmus lemmus (Linnaeus, 1758) – Berglemming''. S. 87–105 i:
* Niethammer, J. & Krapp, F. (red.). ''Handbuch der Säugetiere Europas. Band 2/I''. Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.
<references />
==Eksterne lenker==
{{Commons|Lemmus lemmus}}
{{Wikispecies|Lemmus lemmus}}
-->
[[Category:Ciebanat]]
| |||