Erohusat artihkkala «Čuovža» veršuvnnaid gaskkas

Sisdoallu sihkkojuvvon Sisdoallu lasihuvvon
Moddji (ságastallan | rievdadusat)
uČoahkkáigeassu váilu
Moddji (ságastallan | rievdadusat)
Čoahkkáigeassu váilu
Gurgadas 3:
[[File:Sik, Iduns kokbok.jpg|thumb|right|250px|Čuovža]]
 
Čuovža gullá luossaguliide ja gávdno miehtá Sámi, ja muđui viidát davit máilmmeoasis. Čuovža gođđá dábálaččat čakčat golggotmánu rájes, muhto soames máddodagat gođđet dálvet. LeatDat maiddáisáhttet máddodagatgođđat matsihke gođđet dálvetjogain ja máddodagatjávrriin, matgitta gođđet5 mehter čikŋodahkii. Veajehat šaddet giđđat ja leat dalle 15 mm guhku. Čuovža gođđagoahte 2 - 10 jagi agis, go lea 15 - 40 cm.

Čuovžžas lea njálbmi hui unni ja borrá divrriid ja dakkáriid. Dábálaččat ii šatta čuovža losit go 2 kg, ii ge guhkit go 70 cm.
 
Sámis lea čuovža adnon buorren biebmoguollin, erenoamážit sáltemii ja suovasteapmái [[suovasteapmi]].
 
<!--
== Dovdomearkkat ==
Čuovža lea šođbat ja das lea silba ivdni, čielgi lea čáhppadet ja čoavjeuvolli lea vielgat. [[Beahcet]] lea dypt kløftetguovttesuorat, ogja skjellenečuomat erleat ganskeoalle storestuorrát. Munnen sitter ytterst på snuten, og er svakt overbitt. Hannen har vorter på hodet og ryggen i gytetida.
 
== Ekologiija ==
Vanligvis har siken færre enn 40 [[gjelle]]r. Den kan bli opptil 70 cm lang og 8-10 kg tung, men blir sjelden tyngre enn 1 kilo. De ulike [[bestand]]ene varierer sterkt i størrelse, ofte kan også ulike varianter opptre innenfor samme bestand.
Čuovža eallá [[jávri|jávrriin]] ja stuora [[Johka|jogain]], ja muhtimat sáhttet mannat borramuša maŋis [[Veahttačáhci|veahttačáhcái]].
 
== Økologi ==
Siken lever i [[innsjø]]er og store [[elv]]er, enkelte kan vandre etter næring ut i [[brakkvann]]. I store innsjøer er det ofte flere [[Ytre befruktning|gytebestander]] av sik som har liten eller ingen omgang med hverandre. De lever på forskjellige måter; såkalt ''siksild'' i større vannmasser, som beiter på [[krepsdyr]]plankton mens ''bunnsik'' er bunnlevere og spiser forskjellige [[bentisk]]e [[virvelløse dyr]]. Stor sik tar også fiskeyngel.
 
Gytetiden er om [[høst]]en og [[vinter]]en, over fast bunn. De kan gyte både i elver og innsjøer, fra strandsonen og ned til nærmere 50 meters dyp. Yngelen klekkes om [[vår]]en og er da ca 15 mm lang. Hvordan livet går videre varierer fra bestand til bestand, men vanlig størrelse når de blir [[Kjønnsmodenhet|kjønnsmodne]] er mellom 15 og 40 cm, da er de fra 2 til 10 år gamle.
 
== Kilder ==
*Sandlund, Odd Terje: «Sik» i ''Norges dyr - Fiskene 1'' Cappelen 1992
*Sandlund, Odd Terje & Næsje, Tor F.: «Komplekse, laksefisk-dominerte fiskesamfunn på Østlandet» i Borgstrøm, Reidar & Hansen, Lars Petter (red): ''Fisk i ferskvann - et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning'' Landbruksforlaget 2000
*Aleksandersen, Laila: «Fierbmun» Davvi Girji 2006
*{{FishBase-art|232|''Coregonus lavaretus'' (Linnaeus, 1758) European whitefish}}
 
==Eksterne lenker==
{{Commons|Coregonus lavaretus|''Coregonus lavaretus''}}
{{Wikispecies|Coregonus lavaretus|''Coregonus lavaretus''}}
-->
 
 
 
 
 
 
[[Category:Suoma eanagoddeguolit]]
Vižžojuvvon "https://se.wikipedia.org/wiki/Čuovža" čujuhusas